Advokat og partner i Simonsen Vogt Wiik, Rune Ljostad, forteller til digi.no hvordan de vil jobbe når de neste uke vil starte opp med jakten på fildelere som deler opphavsrettslig beskyttet materiale på nettet. (Bilde: Simonsen Vogt Wiik)

Slik jakter de piratene

Digi.no spurte og piratjegerne svarte:

Fra 29. november, førstkommende fredag, får advokatkontoret Simonsen Wogt Wiik igjen lov til å samle inn og loggføre IP-adresser for å jakte på fildelere som laster opp eller deler opphavsrettslig beskyttet materiale. Det rettslige grunnlaget for dette er en lovendring som ble banket gjennom av Stoltenberg-regjeringen.

Denne åpnet opp for at opphavsmenn kan samle inn og lagre IP-adresser uten å søke om konsesjon fra Datatilsynet. Nå holder det å varsle tilsynet om at man vil starte denne virksomheten.

Vi spurte Simonsen Vogt Wiik hvordan denne virksomheten faktisk foregår. Hvordan jakter de på piratene?

– Når det gjelder den praktiske behandlingen av IP-adresser, skjer dette ved at ansatte hos Simonsen Vogt Wiig gjør selvstendige søk og oppsøker steder der ulovlig aktivitet erfaringsmessig finner sted, skriver Rune Ljostad, advokat og partner i Simonsen Vogt Wiik, i en e-post til digi.no.

– Hensikten er å bygge opp et oppdatert faktagrunnlag for videre dialog med internettilbyderne om eventuelle tiltak mot ulovlig fildeling.

Ljostad forteller at ulovlig fildeling i Norge i all hovedsak er knyttet opp mot BitTorrent-nettsteder, samt noe FTP-tjenere. Disse søkes opp via en helt vanlig nettleser og søkemotor, og dels ved hjelp av indekser og søkemotorer som er tilgjengelig i programvaren som benyttes for å koble seg til selve fildelingsnettverket.

– Vi har satt opp en datamaskin med egen bredbåndslinje i våre lokaler. Våre ansatte som arbeider med dette, opptrer på samme måte som andre brukere i fildelingsnettverkene. De benytter vanlig nettleser og Torrent-klientprogramvare og logger seg eventuelt inn med et kallenavn de selv har valgt – som andre brukere, avslører Ljostad til digi.no.

Han forteller at deres ansatte er tilstede i nettverkene på samme måte som alle andre brukere, og dermed kan iaktta hva som foregår: Hva som blir sagt og delt, og av hvem.

– Det som skiller oss fra andre brukere, er formålet med tilstedeværelsen: Mens de øvrige brukerne i all hovedsak er til stede for å medvirke til eller selv begå straffbar opp- og nedlasting, er vi til stede for å ivareta de krenkede rettighetshavernes interesser, skriver advokaten.

– Konkret vil dette si opplysninger om når og hvor krenkelsen fant sted, hvem som begikk den, og hva krenkelsen gikk ut på. Vi vil derfor dokumentere dato og klokkeslett krenkelsen fant sted; hvilket fildelingsnettverk den fant sted i (navn, IP-adresse og eventuelt domenenavn); overtrederens kallenavn og IP-adresse, samt fillister som viser hvilke av rettighetshavernes titler som blir krenket (musikkspor, filmer og tv-serier med videre), forteller advokaten som også avslører at de kan foreta enkelte nedlastninger for å fastslå at Torrent-filene faktisk peker mot reelle musikkspor, filmer eller annet materiale som er rettighetsbelagt.

Det er altså en manuell infiltrering, og ikke en maskinell skanning av nettverkene, som er grunnlaget når piratjegerne reiser ut på sine digitale tokt.

    Les også:

Til toppen