Regjeringens krisepakke bør ikke innrettes mot å redde fortidens industri, men heller satse på IKT-bransjen for å forkorte krisen og skape vekst i framtiden, mener Per Morten Hoff i IKT-Norge. (Bilde: Per Ervland)

Slik kan IT berge Norge gjennom krisen

Regjeringen må bruke mer enn vernehjelmer, mener Per Morten Hoff i IKT-Norge.

Generalsekretær Per Morten Hoff i bransjeorganisasjonen IKT-Norge frykter at regjeringen vil innrette sin krisepakke mot fortiden i stedet for framtiden. Han synes ikke statsministeren og næringsministerens farting «fra den ene truede industribedriften til den andre, iført gule vernehjelmer og refleksvester» er spesielt betryggende.

– IKT-næringen er Norges tredje største næring målt i omsetning. Kravene fra truede industriarbeidsplasser har ikke latt vente på seg. Konstruerer regjeringen nå en feilinnrettet krisepakke for næringslivet blir det som å fyre i ovnen med tusenlapper. Det varmer, men det er ekstremt dyrt.

Hoff advarer mot å holde kunstig liv i bedrifter som lenge har hatt et for høyt kostnadsnivå.

– IKT-Norge mener at regjeringen må være minst like opptatt av de arbeidsplassene vi ikke skaper som de vi står i fare for å tape. Næringsministeren har uttalt at de har vært i kontakt med alle næringer i Norge, men IKT-næringen er hittil uteglemt. Vi har intet hørt, og ingen fra kunnskapsindustrien var invitert da regjeringen for en tid siden inviterte til kriseprat med næringslivet. Det viser at næringsministeren dessverre tror at Norge fortsatt befinner seg i industrisamfunnet og ikke i kunnskapssamfunnet, sier Hoff.

IKT-Norge her derfor formulert 19 forslag til tiltak som de mener regjeringens krisepakker må inneholde. Den røde tråden i tiltakene er at de gjenspeiler hvordan IKT-næringen kan utnyttes for forkorte krisen. Tiltakene er delvis inspirert av planen som EU-lanserte 26. november, der europeisk IT-industri kjøres frem som vekstfaktor.

Hoff viser at det er historisk presedens for at det i krisetider er mer effektivt å satse på det nye – IKT – enn på det gamle.

– Da Finland og Irland på 1970-tallet opplevde sine store kriser var det aktiv satsing på forskning og innovasjon, som fikk dem opp av bølgedalen. Hadde den finske regjeringen valgt å understøtte et kriserammet Nokia, som den gang produserte doruller og gummistøvler, hadde Finland neppe hatt det Nokia vi kjenner i dag, som verdens desidert største produsent av mobiltelefoner.

Dette er tiltakene IKT-Norge foreslår til en krisepakke for næringslivet. Hoff advarer at «listen er ikke uttømmende».

  • Redusert arbeidsgiveravgift – regjeringen mener at dette virker i Nord-Norge, da må det også kunne virke i hele landet.
  • Redusert merverdiavgift på tjenester
  • Øke finansieringen for SMB-bedrifter: Offentlige investeringsfond må åpnes for IKT-bedrifter, som i dag er ekskludert fra det sist lanserte investeringsfondet
  • Offentlige aktører skal betale regninger til private bedrifter innen 30 dager. Offentlige kontrakter må endres slik at dette kan effektueres raskt. I dag går bedrifter konkurs fordi offentlige kontrakter som for eksempel Statens Standardavtale medfører at det kan gå helt opp til et år før man betaler for leveransen fra det offentliges side.
  • Redusere avgiften for patenter og varemerkeregistrering med 50 prosent
  • Redusert mva på grønne produkter og tjenester
  • Øke bevilgningen til IKT-forskning (FoU) med 300 millioner kr, og iverksette en styrking av Skattefunn. Kunnskapsbedrifter må prioriteres i tildelingen av FoU-midler.
  • Økt satsing på utbygging av høyhastighetsnett for alle (EU øker bevilgningene til bredbånd med 9 Mrd. NOK, bredbånd er i EU hastighet over 5MB) IKT-Norge krever opprettelse av Høykom Høyhastighet
  • Digital dividende settes av til utbygging av mobilt bredbånd, det skaper innovasjon og arbeidsplasser. Flere TV-kanaler, eller HD-tv til Riks-TV gir ikke flere arbeidsplasser
  • Tilgang til offentlige data frigis for forskning og næringsutvikling
  • Fjern eiendomsskatt på teleinstallasjoner. Kommersielle aktører dropper utbygging av fiber bl.a. i Halden og Hønefoss fordi kommunene vil skattlegge de som bygger ut samfunnskritisk infrastruktur. Det er ikke hinder for økt aktivitet vi trenger nå. En rask lovendring må her til.
  • Innføre hjemme-PC ordning for grupper som står utenfor arbeidsmarkedet. Sosialt tiltak for svake grupper som vil gi mer fart i maskinsalget.
  • Regjeringen må stille krav om og framskynde overgangen fra offshore til onshore drift i næringen. Oljedirektoratet har anslått gevinsten til 300 milliarder kroner
  • Krav om bankgarantier i offentlige anbud må sløyfes
  • Arbeidet med PKI og nasjonal eID forseres ytterligere. eID vil være svært viktig for fremdriften av nye effektiviserende og verdiøkende tjenester.
  • Forsering av FAOS-rapporten. Gevinstene ved Felles arkitektur i offentlig sektor er svært store og vil også bety mange og nye prosjekter for IKT-næringen
  • NAV er et av de store områder som nasjonalt sett har stor betydning, men som nå nedprioriteres i mangel av budsjettmidler. IKT-Norge foreslår ekstraordinære bevilgninger til NAV for utvikling av elektronisk samordning
  • Etablere finansieringsordning for omstillingsprosjekter basert på IT
  • Forslag til innstramming i arbeidstidsbestemmelsene vedrørende overtid er ikke det kunnskapsindustrien trenger nå. Selvsagt skal arbeidsmiljøloven følges, men en innstramming som foreslått i høring fra AID, vil sette mange personer på porten i IKT-næringen og i andre kunnskapsindustrier, og Norge vil tape i den globale konkurransen. Stemplingsuret er ikke et egnet redskap i kunnskapsbedrifter. Ansatte i IKT-næringen verdsetter et fleksibelt arbeidsliv, innen nåværende lovgivnings rammer.
Til toppen