Opplegget kalles Differentiated Services (differensierte tjenester) og vil virke like godt på dagens IP versjon 4 som på morgendagens IP versjon 6. En ledig byte i headeren til begge protokoller er døpt DS-byte, og kan ordnes slik at den formidler informasjon om hvordan pakken skal prioriteres. I tillegg må spesiell programvare til for å opprette og forvalte en virtuell bredbåndslinje uten å gå på akkord med det som er styrken i Internett-protokollen - "per hopp atferd", det vil si at hver svitsj eller ruter på pakkens vei ikke behøver å se lenger fram enn til neste svitsj eller ruter.
DS eller DiffServ står i motsetning til en annen tankeretning, kalt Integrated Services (integrerte tjenester), som benytter en metode kjent som RSVP (ressursreservasjonsprotokoll eller Resource Reservation Protocol) for å tvinge alle nodene mellom endestasjonene til å avsette tilstrekkelig med båndbredde.
_logo.svg.png){kind=logo}
- Skal du bruke integrerte tjenester, må avsenderen sende en melding som ber om at ressurser allokeres. Mottakeren svarer med å sende en reservasjonsforespørsel. Begge må behandles av samtlige rutere og svitsjer mellom dem. De mellomliggende nodene må ikke bare avsette ressurser. De må også overvåke datastrømmen. Dette krever svært mye av hver node, og blir svært komplisert når det blir mange noder. Forsøk hittil tyder på at det ikke er særlig anvendelig i store IP-nettverk, og absolutt ikke som noen løsning for Internett, mener Hermansen.
Skal drømmen om tjenestekvalitet (quality of service, QoS) realiseres nå som IP-baserte nettverk er blitt en de facto standard, framstår DS som den mest lovende teknologien i dag.
- Hadde ATM (asynchronous transfer mode, best beskrevet som høyhastighets pakkesvitsjing med krav om etablert ende til ende-forbindelse) seiret, ville vi allerede hatt QoS i dag. Men ATM er ikke allestedsnærværende, og IP har fått en dominerende posisjon.
ATM kan med andre ord - og i likhet med RSVP - nyttes som underliggende teknologi for å formidle tjenestekvalitet-IP, men ikke som referanseprotokoll. ATM stammer fra telekomindustrien, og ligger et nivå for lavt i forhold til den seirende IP-standarden.
- QoS angår ikke bare tale og video, men også forretningskritiske applikasjoner. Det er nødvendig å definere flere prioriteringsnivåer på Internett. I IETF arbeides det med tre nivåer, tilsvarende førsteklasse (for tale og video), "business class" (for kritiske applikasjoner) og "turistklasse" (for uprioritert trafikk, der nettet fungerer etter øyeblikkets beste evne og alle meldinger behandles likt). På nettverk som kontrolleres av bestemte tilbydere, kan det være aktuelt å tilby en ytterligere differensiering. DS har muligheter til å løse dette også.
De engelskspråklige betegnelsene på de tre hovednivåene er premium service, assured service og best effort. Vi går med andre ord mot en tid da de som er villige til å betale for det, opplever rikere tjenester og et raskere Internett enn de som må nøye seg med å reise på "turist". Den ytterligere differensierte tjenesten er døpt tiered service og vil tillate store Internett-tilbydere - eller sammenslutninger av Internett-tilbydere - å bygge opp tilbud som ikke er lukket, men der medlemmer oppnår spesielle fordeler alt etter hva de ønsker å betale for.
- QoS er mer enn bare en garanti om tilstrekkelig båndbredde. Det dreier seg også om å kontrollere størrelsen og stabiliteten på forsinkelsen, og om tap av informasjon. Toveis tale skal helst ha en båndbredde på mellom 8 og 64 kbps og en forsinkelse mindre enn 250 ms. Toveis video får ikke brukbar kvalitet før båndbredden overstiger 384 kbps. En ISDN-forbindelse på 128 kbps har vist seg utilstrekkelig i seriøse anvendelser. Ved 16 Mbps er kvaliteten glimrende. Den internasjonale teleunionen ITU anbefaler at forsinkelsen ikke overstiger 150 ms. Det betyr at dette er taket på tiden det kan ta å kode, overføre og dekode hvert videobilde.
DS kan ikke utrette mirakler. Hvis nettet er sprengt, kan man ikke komme med DS og trylle fram ekstra kapasitet til en videokonferanse over Internett. Meningen med DS er å finne ut om det er mulig å opprette en QoS-forbindelse, gi brukerne et klarsignal og så sørge for at trafikken holder seg på avtalt kvalitet så lenge forbindelsen ønskes.
- DS vil fungere nærmest uten videre i ethvert lokalnett. Teknologien er skalérbar, og krever ikke endringer i det utstyret som håndterer Internett-forbindelsen i dag. Den største merbelastningen kommer på kantsvitsjene som forbinder lokalnettet til verden utenfor, og på ny programvare kalt bandwidth broker eller "ressursforvalter" som sjekker at du har adgang til tjenester utover turistklasse og konfigurerer kantsvitsjene til å gi et høyere tjenestenivå til trafikken mellom to maskiner. I resten av nettverket er det ikke snakk om annet enn å overvåke trafikken, lese av DS-byten og sørge for at datastrømmen går som den skal, avslutter Hermansen.
Alt arbeid innen IETF skjer åpent. Du kan følge utviklingen av Differentiated Services på IETFs nettsted og laste ned en rekke dokumenter som gjenspeiler arbeidet i DiffServ WorkGroup.
Johnny Hermansen holdt et foredrag på messen Kontor og Data 1998 om rutere, svitsjer og utviklingen av Internett.
