Slik skal Chrome få brukerskapte tillegg

Google nettleser skal være liten og lett. Samtidig må den tilby det hver enkelt bruker trenger.

Blant funksjonaliteten mange ønsker seg i Googles nettleser, Chrome, er utvidelser av den samme typen som Firefox-brukerne elsker. Google har for lengst lovet at dette skal komme, men i forrige uke ble det gjort tilgjengelig en hel del mer informasjon om hvordan utvidelsessystemet bør fungere. Mye er nok basert på erfaringer med Mozillas tilsvarende system.

I et første utkast som er publisert her, heter det at det at Chromium ikke kan være alt for alle mennesker. Chromium er prosjektet som leverer kildekoden Google Chrome bygger på.

Begrunnelsen for i det hele tatt å implementere et system for utvidelser, er som følger:

Personer bruker nettlesere i en mengde ulike omgivelser og til mange forskjellige oppgaver. Personlig smak og behov varierer stort fra én bruker til den neste. Den funksjonaliteten én person trenger er ofte i direkte konflikt med det andre trenger. I tillegg er det i designmålene til Chromium at den skal ha en minimalistisk, lettvekts brukergrensesnitt, noe som i seg selv strider mot å legge til en mengde funksjonalitet.

Chromium-prosjektet mener at brukerskapte utvidelser vil kunne tilby funksjonalitet som ikke er attraktivt for så mange eller som dekker helt spesielle behov. Chromium-prosjektet mener også at utvidelser til nettleseren vil kunne føre til at flere Firefox-brukere vil vurdere å ta i bruk Chromium dersom utvidelser de ikke kan leve uten også tilby til denne nettleseren.

Dessuten mener Chromium-prosjektet at utvidelser kan være attraktivt for partnere som ønsker å gi Chromium ytterligere funksjonalitet i forbindelse med egne, buntede tilbud.

Det stilles allerede en rekke krav til hva Chromium-utvidelsene skal være.

Helt sentralt er det at de skal kunne utvikles på tilsvarende måte som websider. De skal så langt det er mulig benytte webplattformen i stedet for proprietære programmeringsgrensesnitt (API-er). I tillegg skal de oppfattes som lettvektige og være enkle å installere.

Chromium-prosjektet mener at det også kan bli aktuelt å implementere større deler av selve Chromium som utvidelser.

Det skal bare finnes ett felles system for alle utvidelsermulighetene til Chromium. Dette gjelder også tradisjonelle NPAPI-plugins (Netscape Plugin Application Programming Interface) som Java og Flash. Sentral infrastruktur for blatn annet autooppdatering, pakking og sikkerhet, skal være delt.

Prosjektet mener at nye versjoner av Chromium ikke skal føre til kompatibilitetsproblemer med eldre utvidelser. Dette er et kjent problem i Firefox i dag.

Stabiliteten skal også være viktig for Chromium-prosjektet. Utvidelser skal ikke kunne få nettleseres til å krasje eller henge. Det skal også synliggjøres hvilke utvidelser som har skylden ved overforbruk av ressurser.

Det kan være vanskelig for nettleserbrukere å skille mellom godartede og ondsinnede utvidelser. Derfor er det viktig at et sikkerhetssystem er på plass.

Tredjepartskode skal i Chromium ikke kunne få tilgang til priviligerte programmeringsgrensesnitt på grunn av utvidelsessystemet. Utvidelser skal ikke gis flere privilegier enn de faktisk behøver. I tillegg bør de kjøres i virtuelle containere, slik at de ikke får tilgang til det lokale systemet dersom de kompromitteres.

Utvidelser og oppdateringer må være digitalt signerte, i tillegg planlegges det en felles svarteliste for utvidelser.

Det kreves dessuten at utviklingen av utvidelsene på ingen måte må kreve bruk av produkter eller tjenester fra Google, og at utvidelsene må fungere likt sammen med både Chromium og Google Chrome.

I forslaget listes det opp en rekke kjente Firefox-utvidelser som Chromium-prosjektet mener er ønskelige at også kommer til Chromium og Google Chrome. Dette inkluderer utvidelser som for bokmerking og navigering, for forbedring av innhold, for filtrering innhold, for nedlasting og for å tilby mer funksjonalitet i brukergrensesnittet.

    Les også:

Til toppen