Fra en Apple-butikk i Carlsbad i delstaten California. Dersom Apple hadde betalt normal skatt på sitt overskudd i USA, ville myndighetene fått 2,4 milliarder dollar mer hvert år. I stedet tyr Apple til en rekke lovlige smutthul for å redusere innbetalingene til fellesskapet. (Bilde: Scanpix REUTERS/Mike Blake)

Slik slipper Apple å betale skatt

Lovlige smutthull og kreativ global bokføring reduserer byrden med mange milliarder.

En artikkel i New York Times retter et søkelys på en type pionervirksomhet som Apple hittil ikke har vært spesielt kjent for: lovlige skatteunndragelser.

Artikkelen lenker til to uavhengige undersøkelser: Apple Reports High Rate But Saves Billions on Taxes (pdf, 2 sider) av Martin Sullivan, tidligere økonom i USAs finansdepartement, og Stateless Income (pdf, 84 sider) av Edward Kleinbard, tidligere stabssjef for kongressenes felles skattekomite.

Tittelen på rapporten til Sullivan gjenspeiler hvordan Apple unytter det amerikanske finanstilsynets manglende innsyn i bedrifters likning, til offentlig å rapportere langt høyere innbetaling av skatt enn det som faktisk overføres til skattemyndighetene.

Her har Apple gått lengre enn andre teknologiselskaper, og teknologiselskaper er kjent som verstingene på dette. En annen ekspert – Kimberley Clausing ved Reed College – beskriver skatteinformasjon oppgitt på de såkalte «10-K»-skjemaene som «fiktiv» for de fleste bedriftene, men «farseaktig» for teknologiselskaper.

Apple utnytter videre ulikheter i skatteregler på delstatsnivå til å overføre fortjeneste fra for eksempel California – der flertallet av Apples stab på 47 000 ansatte holder til, og der bedriftsbeskatningen er forholdsvis høy – til Nevada, er en håndfull medarbeidere styrer selskapets investeringer og der bedriftsbeskatningen er null (ja: 0 prosent).

En tredje metode for Apple er å utnytte smutthull til å overføre overskudd opptjent i USA til andre land, og samtidig utnytte spesielle skatteregimer – som i Irland – og skatteparadiser – som i Det karibiske hav – for å sikre at de ikke underlegges beskatning noe sted.

En sentral påstand hos Sullivan er at det er rimelig å anta at minst halvparten av Apples overskudd skyldes virksomhet i USA: Dersom denne andelen av overskuddet hadde vært beskattet etter gjeldende amerikanske regler, ville Apple årlig ha betalt minst 2,4 milliarder dollar mer i skatt.

Aksjeindeksen Standard & Poor (S&P) omfatter 500 globale selskaper som er børsnotert i USA. Av disse er 71 IT-selskaper, som Apple, Google, Yahoo og Dell. New York Times’ gjennomgang av regnskapene til disse viser at IT-selskapenes gjennomsnittlige oppgitte skattenivå er en tredel lavere enn hos de øvrige S&P-selskapene.

Apples datterselskap i Reno i delstaten Nevada ble etablert i 2006. Det heter Braeburn Capital: Braeburn er et eple fra New Zealand, antakelig en krysning mellom Granny Smith og Lady Hamilton. Selskapet styrer Apples globale investeringer, i en delstat uten bedriftsbeskatning og uten beskatning på kapitalinntekter. Siden etableringen har Braeburn bidratt med et eget overskudd på 2,5 milliarder dollar, og utnyttes også til å redusere det offisielle skattenivået i andre delstater. Modellen har vist seg å være så vellykket for å redusere skatt, at blant annet Cisco og Microsoft har etablert tilsvarende datterselskaper i Nevada.

New York Times har snakket med Tim Jenkins, mannen som ledet Apples finansielle virksomhet i Europa fram til 1994, om hvordan selskapet opprettet en egen skattestruktur – kalt «dobbel irsk» – da de etablerte seg i Irland på slutten av 1980-tallet. Apple fikk skattelette fra irske myndigheter. Reglene gjorde det mulig for Apple å opprette et selskap – Apple Operations International – som sto for innkrevingen av patentinntekter, og et annet selskap – Apple Sales International – som sendte overskuddet fra annen virksomhet til sitt eget lille datterselskap, Baldwin Holdings, på de britiske Jomfruøyene, et kjent skatteparadis. (Baldwin er et amerikansk vintereple, hovedsakelig dyrket i det nordøstlige USA.)

Følgen av denne «dobbel irsk» er at inntekter på amerikanske patenter beskattes 12,5 prosent i Irland, i stedet for å beskattes 35 prosent i USA, mens andre inntekter bokføres hos et selskap i Det karibiske hav som ikke betaler skatt, og hvis eneste oppgitte kontaktperson er Apples finansdirektør Peter Oppenheimer. Finansdirektøren bor og arbeider i Cupertino i California.

I miniputtlandet Luxembourg i EU har Apple et datterselskap kjent som iTunes SARL. Oppgaven er å bokføre alle iTunes-betalinger i Europa, Midtøsten og Afrika. Selskapet har noen titalls ansatte. I 2011 hadde de en omsetning i overkant av 1 milliard dollar, tilsvarende 20 prosent av den globale omsetningen til iTunes.

Poenget her er at Luxembourg har tilbudt skattelette til flernasjonale nettbutikker dersom de bokfører sine salg hos dem. Apple er ikke alene om å utnytte dette tilbudet.

Apple er en aktiv lobbyist for redusert skatt. Denne virksomheten har fått dramatiske følger for delstaten California som i dag har et budsjettunderskudd på 9,2 milliarder dollar. På 1990-tallet førte lobbyvirksomheten til skattelettelser for forskning og utvikling som Apple benyttet seg av – for så å sørge for at patentinntektene ble bokført i Irland.

I 2009 gikk blant annet Apple, Cisco, Oracle og Intel sammen om å presse California til å redusere skatten på lokale selskaper som opererte i andre delstater og internasjonalt. Endringen antas å koste delstaten 1,5 milliarder årlig i tapte inntekter.

Et problem med «dobbel irsk» og andre metoder å føre overskudd ut av USA, er at tilbakeføring til USA medfører beskatning. Av Apples likvide reserver på 110 milliarder dollar er minst 74 milliarder i utlandet. Disse pengene kan per i dag ikke investeres i USA med mindre Apple betaler skatt på dem.

Tilfellet er ikke unikt for Apple, men gjelder de fleste amerikanske IT-selskapene. De har derfor gått sammen – Adobe, Apple, Autodesk, Broadcom, Brocade, CA, Cisco, EMC, Google, Juniper, Microsoft, Oracle, Qualcomm med flere – om kampanjen Win America. Kampanjen konstaterer at 1400 milliarder dollar tilhørende amerikanske selskaper befinner seg i utlandet, og stiller spørsmålet: «Skal vi bruke dem hos oss eller i utlandet. Vi har et valg: La oss få pengene hjem igjen.»

At skatteunndragelser er en vesentlig årsak til at pengene befinner seg i utlandet, nevnes ikke. Derimot piskes opp stemningen mot grufulle amerikanske regler: De motarbeider patriotiske selskaper som ønsker å «repatriere» det de har tjent i utlandet.

Kampanjen har flere titalls heltidslobbyister, og forslaget er fremmet for kongressen. Beregninger tyder på at den samlede skatteletten over en tiårsperiode vil beløpe seg til 79 milliarder dollar.

Apple har konsekvent nektet å uttale seg om de skattemessige sidene av virksomheten i Nevada, Irland, De britiske jomfruøyene og Luxembourg. De fastholder at beløpene oppgitt i offentlige regnskaper er reelle, at de legger sin ære i å betale sin skatt, at de holder seg strengt til gjeldende lover og regler, og at de bidrar fullt ut til fellesskapet i USA og andre land.

Og det må igjen understrekes: Ingenting tyder på at det foreligger noen som helst lovbrudd i forbindelse med Apples skatteplanlegging. Problemet er at skatteordningene er foreldet, og at håndhevingen er preget av nasjonal og internasjonal inkonsekvens.

Til toppen