Slik velger du riktig og billigste prosessor

Intel og AMD forsøker å forvirre oss med fiffige prosessornavn. Her er de virkelige forskjellene og likhetene:

Det var enklere før, sier mange, og det stemmer når det gjelder for valg av prosessorer. For det siste året har 64-bits brikker, HyperThreading og Intels nye navnesystem gjorte at det i utgangspunktet er umulig å sammenligne navnene på to prosessorer.

Til tross for enkelte tilbakeslag i det siste innen utviklingen av ny prosessorteknologi, har prosessormarkedet vært i stor endring de siste tolv månedene. Det skyldes først og fremst at AMDs Athlon 64-brikker, som kom på markedet i september i fjor, virkelig har satt spor etter seg. Men også Intels Prescott-baserte Pentium 4-brikker har tilført markedet ny teknologi, ikke bare økt klokkehastighet.

Dette betyr selvfølgelig ikke toppmarkeringene for klokkehastighetene har forblitt uendret det siste året. For mens den raskeste utgaven av Athlon 64 i fjor høst var 3200+-modellen med en klokkehastighet på 2 GHz, er dagens raskeste utgave, 4000+-utgaven, klokket til 2,4 GHz.

Tilsvarende for Intels Pentium 4. I fjor høst var den raskeste utgaven klokket til 3,2 GHz, om mindre enn to uker kommer det en 3,8 GHz-utgave av Pentium 4, den sistnevnte basert på den klokkefrekvenskrevende Prescott-arkitekturen som Intel tok i bruk i våres. Vi har da ikke tatt i betraktning ekstremutgavene av disse prosessorene. Disse er normal utenfor den jevne PC-brukers rekkevidde.

Nå er det full stopp i videre økning i klokkefrekvensen for Intels side - AMD har trolig fortsatt en del å gå på.

Vi har i denne artikkelen å sammenligne fire prosessorer i to ulike prisklasser, for å gi et visst bilde av hvilke valg en gjennomsnittlig PC-kjøper eller PC-bygger står overfor.

De fire prosessorene er Athlon 64 3000+ og Pentium 4 520 (2.8E GHz), som begge koster omtrent 1300 kroner hos de rimeligste forhandlerne, og Athlon 64 3500+ og Pentium 4 550J (3.4 GHz) som koster henholdsvis 2422 og 2660 kroner.

Så, hvordan velger vi?

Først skal vi understreke at denne artikkelen på ingen måte vil gi noe endelig svar til denne problematikken. Den er i stedet ment å være en pekepinn og kanskje en innledning til videre diskusjon i debattforumet.

Det første valget er selvfølgelig å finne ut hvilken prisklasse man bør opp i. Generelt gir de rimeligere prosessorene mer ytelse per krone enn de raskeste prosessorene, men forskjellen er ofte ikke slående før man komme opp i de aller nyeste og raskeste prosessorene.

Når det økonomiske valget er gjort, må man se på behov og bruksområder. Athlon 64 og Pentium 4 har forskjellige karakteristikker og funksjonalitet, noe som gjør at enkelte typer programvare vil kjøre mest effektivt på den ene prosessoren, mens andre typer programvare vil ha best ytelse på den andre prosessoren. I en del andre tilfeller vil ytelsesforskjellen vær ubetydelig.

Det som er den største forskjellen mellom Athlon 64 og Pentium 4, er førstnevntes støtte for 64-bits programvare og adressering. For de aller fleste er dette per i dag relativt ganske uinteressant. En 64-bitsutgave av Windows XP er kanskje et halvt år unna, hvis man ser bort fra utgaven for Itanium-prosessorene. Siden de aller fleste PC-brukere fortsatt foretrekker å benytte Windows, hjelper det dem lite at det blant annet finnes flere Linux-distribusjoner som støtter Athlon 64 fullt ut.

For de som derimot foretrekker Linux, vil 64-bits støtte i prosessoren kunne være en viktig faktor i regnestykket. Det samme gjelder Windows-brukere er ønsker å oppgradere til Windows XP 64-bit Edition for 64-bit Extended Systems når denne blir tilgjengelig, men som vil kjøpe eller bygge seg en ny PC allerede i dag.

En annen viktig faktor, er hva slags teknologi systemet rundt prosessoren støtter, og hvor godt implementert denne er. Vi snakker her om hovedkortene.

På dette har Intel en god stund hatt en fordel, først og fremst på grunn av et forsprang i bruken av ekspansjonsgrensesnittet PCI Express, som først i disse dager blir tilgjengelig på hovedkort for Athlon 64. Mange av hovedkortene til Intels prosessorer er basert på brikkesett Intel selv leverer, noe som kan være av betydning når det er viktig å oppnå optimal ytelse og stabilitet. Hovedkort til Athlon 64 leveres med brikkesett fra tredjepartsleverandører som Via og SiS. En del mener at systemer basert på Intels prosessorer og brikkesett derfor er mer stabile enn de AMD-baserte, men dette avhenger trolig mye av prisen på hovedkortene. Billige hovedkort er gjerne mindre stabile enn de som koster en del mer. Som oftest er hovedkort for AMD-prosessorer likevel rimeligere enn tilsvarende utstyrte hovedkort for Intel-prosessorer.

En faktor som har gjort Athlon 64 populær, er den begrensede varmeutviklingen. Dette skyldes delvis at AMDs prosessorer opererer med lavere klokkehastigheter enn Pentium 4. Høyere klokkehastighet betyr automatisk høyere effektforbruk og dermed varmeutvikling. Dette er da også hovedårsaken til at Intel har gjort slutt på det klokkefrekvensracet som har pågått i årevis. Men Athlon 64 støtter også AMDs Cool'n'Quiet-teknologi.

Når prosessoren kjøres sammen med hovedkort og operativsystem som støtter Cool'n'Quiet-teknologien, vil blant annet klokkehastigheten og spenningsnivået til prosessoren justeres dynamisk og tilpasses ytelsesbehovet etter hvert som dette endrer seg. De færreste brukere belaster prosessoren hundre prosent hele tiden. Redusert spenning og klokkehastighet betyr mindre varmeutvinning, og dermed et mer begrenset behov for kjøling. Viftene i systemene kan rotere langsommere i rolige perioder, og skaper dermed mindre støy. For mange har støynivået stor betydning i en stressende hverdag, eller når PC-en skal benyttes som for eksempel mediesenter i stua.

En annen faktor, som har betydning for en del PC-brukere, er muligheten for å oppgradere til en raskere prosessor uten å måtte bytte hovedkort. De nyere hovedkortene for både AMD og Intel vil støtte tilstrekkelig høye klokkehastigheter for en god stund framover – økningen vil trolig være beskjeden. Men begge produsenter tilbyr nå prosessorer til to ulike sokkeltyper hver. Den nyeste typen, henholdsvis 939 for Athlon 64 og 775 for Pentium 4, vil bli dominerende i tiden framover. Hvis PC-kjøperen mener at det vil være behov å oppgradere prosessoren alene en gang i ikke altfor fjern framtid, vil kan det være fornuftig å velge en prosessor og et hovedkort med den nyeste sokkeltypen. Av prosessorene vi har valgt å se på, leveres ikke de to rimeligste prosessorene med støtte for de nyeste soklene.

Sist, men ikke minst teller ytelsen mye. Det er jo gjerne for å få økt ytelse at man kjøper seg en ny PC, og da gjelder det å få mest mulig ytelse for pengene man har til rådighet.

Fordi prosessorene til AMD og Intel er ganske så forskjellige bygget opp, er det vanskelig å si noe entydig om ytelsen. En prosessor som leverer ledende ytelse i én type test, kan komme betydelig dårligere ut i en annen type test.

Ulike maskinvareorienterte nettsteder benytter en serie ulike tester når de tester ytelsen til prosessorer. De fleste nettstedene tar i bruk tester som måler prosessorens kapasitet til å behandle 3D-grafikk, både i spill og i syntetiske tester. I tillegg måles gjerne evnen til å konvertere video og lyd, samt tester basert på én eller flere vanlige applikasjoner, for eksempel Microsoft Office-pakken. Andre tester måler bare ren heltalls- og flyttallsytelse. Selv om testene i hovedsak skal vise forskjellene på prosessorene, er det hele systemer som testes. Resultatene vil kunne bli helt annerledes ved bruk av for eksempel andre hovedkort.

Kombinasjonen av alle disse testene skal kunne si en del om hvor prosessorene har sine sterke og svake sider når det gjelde ytelse. Så er det opp til brukeren å vektlegge på hvilke områder han har de største ytelsesbehovene.

Denne testen, som er gjort av nettstedet Sharky Extreme, sammenligner ytelsen til de to raskeste av de nevnte prosessorene, med ytelsen til de aller raskeste modellene fra AMD og Intel.

Enkeltestene viser at Athlon 64 3500+ generelt gir bedre ytelse enn Pentium 4 550 i forbindelse med spill, mens Pentium 4-prosessoren viser bedre ytelse i applikasjonstestene og betydelig bedre ytelse når det gjelder omkoding av video. I de ulike syntetiske testene veksler de to brikkene om å innta førsteplassen.

Denne testen sammenligner de to billigste av de nevnte prosessorene med en rekke andre brikker. Deltestene antyder at Pentium 4 brikken har best OpenGL-ytelse, mens Athlon 64 klart gir den beste DirectX-ytelse. Begge ytelsesmålene har mest å si i spill.

Når det gjelder omkoding av video er stadig Pentium 4 raskest. Prosessorene vinner innbyrdes hver sin av de to lydkonverteringstestene.

Pentium 4-prosessoren vinner greit de syntetiske PCMark-testene. I applikasjonstestene er resultatene overraskende jevne, med knappest mulig seier til Intel-brikken. Athlon 64 er dog raskere i WinRAR-testen.

Generelt viser ytelsesmålene at Athlon 64 har sin sterke side innen 3D-intensive spill, mens Pentium 4-brikkene utmerker seg mest innen koding av video. Innen de andre bruksområdene er forskjellene såpass små at andre faktorer enn den rene ytelsen bør være avgjørende for valget.

Nå må det også legges til at for brukere som planlegger å benytte et 64-bits operativsystem, muligens vil oppleve en viss ytelsesforbedring med Athlon 64 sammenlignet med hva et 32-bits operativsystem gir. Siden de fleste ytelsestestene som publiseres på nettet er basert på Windows-basert programvare, er det knapt noen som har kunnet si noe konkret om hvor stor denne ytelsesforbedringen vil kunne bli. Både den ferdige 64-bitsutgaven av operativsystemet og 64-bits testprogrammer må være på plass først.

Brukere med mindre krav til ytelse, bør også vurdere de to prosessorprodusentenes billigvarianter, Intel Celeron og AMD Sempron. Dette er brikker som mangler noen av de egenskapene som gjør at de dyrere prosessorfamiliene yter bedre, men også billigprosessorene leverer mer enn nok ytelse for brukere som for det meste benytter vanlig kontorprogramvare.

Til toppen