Statsministeren og 300 elever koste seg under Girl Tech Fest. – Det er viktig å lære om koding i skolen, sier Erna Solberg. (Bilde: Marius Jørgenrud)

Girl Tech Fest

Slik vil de få flere jenter inn i IT-bransjen. De forlanger eget kodefag, men Erna Solberg nøler

– Koding er en basisferdighet som må ligge i ryggraden.

Fakta om Jenter Koder

  • Et frivillig initiativ bestående av Oda-Nettverk, TENK - TechNettverket for Kvinner, Norway Makers, IKT-Norge, Nasjonalt senter for Realfagsrekruttering og Deichmanske bibliotek.
  • Målet til Jenter Koder er å øke andelen jenter som tar datateknologi og realfag etter fullført videregående utdanning.
  • For andre år på rad arrangerer de teknologifest og inspirasjonsdagen Girl Tech Fest for jenter. Årets oppslutning er omtrent doblet med 300 deltakere og rundt 150 på venteliste.

300 jenter i grunnskolen fikk en dag utenom det vanlige på blant annet Deichmanske bibliotek i Oslo. Vi snakker rikelig med smakebiter fra teknologiens forunderlige verden.

Under Girl Tech Fest er timeplanen byttet ut med kodekurs, workshop i kunstig intelligens, app-verksted, bygging av roboter, programmering av kretskort og mye annet. Her får de lære om selvkjørende biler eller hva med en selvkjørende pizza-drone?

Og når selveste Erna Solberg dukker opp får også hun en innføring. Ungene flokker seg rundt statsministeren og tar rikelig med selfies.

Noen av barna har laget sin egen digitale «lillebror-varsler» eller strengt tatt en smart ringeklokke. Andre har brukt dagen til å bygge sine egne roboter i form av vindmøller, vandrende pinner og LED-skjermer med scrolltekst og spill. Det syder av aktivitet på de mange stasjonene.

Les også: I fjor gjestet kronprins Haakon samme arrangement

Forlanger digital sløyd

Med mye lek og moro er målet å inspirere flere til å ta realfag eller datautdannelse senere.

– Dette handler vel så mye om å knekke en kode for lærerne. Vi ønsker å sende mange signaler. Dels at barna skal lære at teknologi er tilgjengelig og gøy, dels at jentene skal komme tilbake til foreldre og klassen og forlange koding og digital sløyd i skolen.

Mailen Greve fra Jenter Koder og Oda-nettverket, og IKT-Norges Heidi Austlid.
Mailen Greve fra Jenter Koder og Oda-nettverket, og IKT-Norges Heidi Austlid. Bilde: Marius Jørgenrud

Det forteller initiativtaker Mailen Greve i Jenter Koder og Oda-nettverket til digi.no. Hun er til daglig konsulent i Accenture, og i dag en av drøyt 60 frivillige teknolærere fra IT-bransjen på inspirasjonsdagen, med opplegg blant annet lånt fra Lær Kidsa Koding-initiativet.

At jentene fortjener sin egen teknoinspirasjonsdag én dag i året, som for øvrig avholdes samtidig i Tromsø, Trondheim (annen dato i oktober), Stavanger og Bergen, er bare rett og rimelig.

– Vi ser fra Lær Kidsa Koding (med kodeklubber og initiativ over det ganske land) at 80 prosent av de som møter opp der er gutter. Foreldrene er gatekeepers som i liten grad inviterer jentene med seg, forklarer Greve.

Statsministeren: – Viktig å lære om koding i skolen

Oslos varaordfører Khamshajiny Gunaratnam (Ap) og statsminister Erna Solberg (H) fikk en omvisning på Girl Tech Fest. Her får de demonstrert et vandrende digitalt pinnedyr.
Oslos varaordfører Khamshajiny Gunaratnam (Ap) og statsminister Erna Solberg (H) fikk en omvisning på Girl Tech Fest. Her får de demonstrert et vandrende digitalt pinnedyr. Bilde: Marius Jørgenrud

Regjeringen har fått på plass koding som et valgfag ved 1 av 10 ungdomsskoler i en forsøksordning.

Mange vil ha koding og teknologifag også inn som obligatorisk fag i norsk grunnskole, slik en rekke andre europeiske land har innført allerede. Hva tenker statsministeren om det?

– Det er godt mulig vi skal gjøre det fremover. Nå har vi begynt med å kjøre dette som et valgfag. Det siste tallet jeg så var at det var 153 skoler som tilbyr det denne høsten. Du skal ha lærerkompetanse, det er veldig dumt å innføre et fag hvor kompetansen er for dårlig i norsk skole til å kunne gi noe særlig god opplæring. Du skal ha lærerkompetanse, faglig forståelse for hvordan du jobber med dette og det betyr at du må bygge det gradvis opp. Da synes vi at det å begynne med valgfag er viktig. Så kan du integrere koding i andre fag. Det er klart når du har teknologifag for øvrig, du har naturfag og fysikk, så kan koding være en del av det du jobber med, sier Erna Solberg til digi.no.

Enkel dra og slipp logikk. Elevene kunne blant annet lage et stein-saks-papir-spill med micro:bit.
Enkel dra og slipp logikk. Elevene kunne blant annet lage et stein-saks-papir-spill med micro:bit. Bilde: Marius Jørgenrud

– Men er det aktuelt også i barneskolen?

– Ja, det kan man begynne med. Veldig mange skoler jobber med First Lego League og alt sånt. Det er også mange ting som skjer med koding som ikke kalles koding. Det er viktig å huske at du ikke bare knipser og innfører noe i norsk skole for at du skal ha lærerkompetanse og kunnskapsnivå, og sørge for at det er attraktivt og alt mulig. Men om koding og hva det betyr, det er viktig at man lærer i skolen.

Synes ikke koding er basiskunnskap

Erna Solberg virker ikke helt klar for å innføre programmering som et obligatorisk fag i grunnskolen.
Erna Solberg virker ikke helt klar for å innføre programmering som et obligatorisk fag i grunnskolen. Bilde: Marius Jørgenrud

– Når kan vi få koding inn i barneskolene da, hvis du ser litt fram i tid? Dette har jo et dusin andre europeiske land innført allerede.

– Ja, det spørs hva du mener med koding. Hvor mye det skal være. Det kan være delemne i andre fag. Det kan man helt sikkert gjøre. Men å gjøre det til et eget fag i grunnskolen tror jeg….(setningen fullføres ikke, red.anm.) Jeg er fortsatt opptatt av en ting, at basiskunnskap er det viktigste. Men vi har altså digital ferdighet, som er en av de fem ferdighetene du skal lære. Koding er en del av digital ferdighet, og det kan integreres i fag, men da er vi nødt til å sørge for at vi har lærerkompetanse som kan gi litt lærerkompetanse i det og godt læremateriell, sier statsministeren.

Har vi et utdanningssystem i Norge som kan bringe fram en norsk variant av Mark Zuckerberg eller Bill Gates?

- Jeg tror at vi har et utdanningssystem som kan finne noen av disse enerne, så er spørsmålet om vi har stor nok skog. Det som nok er forskjellen i Norge er at vi av og til mangler kapital i markedene til å bære fram helt nye, innovative løsninger. Det er viktig å huske at GSM-teknologien ble utviklet i Norge.

– Det ble til et svensk og finsk stort selskap. Så det er ikke sånn at vi ikke har løftet det, men det er faktisk ikke utdanningssystemet, men evnen til å omsette det til bedrifter. Det har vi vært dårligere på, og det forsøker vi å gjøre noe med, sier Solberg.

– Koding må ligge i ryggraden

Koding på mikromaskinen BBC micro:bit, som tidligere er delt ut til en million britiske skolelever.
Koding på mikromaskinen BBC micro:bit, som tidligere er delt ut til en million britiske skolelever. Bilde: Marius Jørgenrud

Mailen Greve i Jenter Koder deler ikke helt statsministerens syn på hvilken rolle programmeringskompetanse eller koding bør ha i skolene.

– Koding er basiskunnskap. Det er det store skiftet. Vi kan ikke lenger snakke om det som en ferdighet vi gjør oppå alt annet. Dette skal ligge i ryggraden, krever Greve.

Hun får støtte av bransjeorganisasjonen IKT-Norge.

– Det er et poeng at mellom 15-20 andre europeiske land har innført koding som en del av skoleopplæringen. Når stortinget bare for uker siden besluttet den nye meldingen om framtidens læring så sa opposisjonspartiene, altså flertallet på stortinget, at koding måtte være en del av skoleopplæringen fra barneskolen av, det har ikke regjeringen støttet. Regjeringen har gitt det som et valgfagtilbud til under 5 prosent av den norske grunnskolen, sier administrerende direktør Heidi Austlid i IKT-Norge.

Kommentarer (49)

Kommentarer (49)
Til toppen