Slik virker Norges raskeste bredbånd

Etter at umiddelbare skuffelsen over mangelen på fartssjokk hadde lagt seg, ble det klart at 26 megabits i sekundet er veien å gå.

Chello Extreme fra UPC reklamerer med 26 megabit per sekund nedlasting og 1,5 megabits per sekund opp. Det er ganske formidable tall, selv om enkelte som har abonnement fra Bredbåndsfabrikken rynker litt på nesen over opplastingshastigheten. De har ti megabits per sekund begge veier. Fra den gamle linjen jeg hadde hjemme er det en 13 ganger raskere ned og firedobling av opphastigheten, til en dobling av prisen. På papiret i hvert fall.

Så, hvordan føltes det? I utgangspunktet er det knapt noen aha-opplevelse, ingen følelse av g-krefter som tok tak i det jeg surfet innom nettsider som aftenposten.no og theonion.com. Det tar ikke mye, men fremdeles litt tid. Responstiden fra slike vanlige nettsider er rett og slett ikke noe merkbart bedre, og nedlastingen tok ikke mye tid med 2 megabits per sekund heller.

Lykkefølelsen var langt større da min første bredbåndslinje på 384/128 kilobit/s var installert. Da trengte jeg ikke lenger å bekymre meg for å logge på eller av, og reduksjonen i ventetid før en nettside kom ned, var på mange sekunder i forhold til ISDN. Det var på den tiden folk gadd å forske på om 6 eller 8 sekunder var det maksimale folk var villige til å vente på en nettside.

Når den umiddelbare skuffelsen over mangelen på fartssjokk hadde lagt seg, ble det imidlertid klart at det finnes nok av fordeler. Fjernstyring og fjernjobbing på PC-en har blitt langt bedre, nesten perfekt, antagelig fordi opphastigheten ikke lenger er en flaskehals. Dette fungerer uansett om andre i husholdningen sitter og bruker alt de orker av nettkapasitet. Telefoni med Telio har også blitt bedre, og mindre sårbart overfor samtidig nettbruk. En bekymring mindre, med andre ord.

Og hvis man skal laste ned store filer, går det ofte veldig raskt. Web-tv fungerte dessuten helt fint, bortsett fra at man lett blir sittende og irritere seg over at oppløsningen er dårlig, fordi den er beregnet for folk med langt mindre båndbredde.

Makshastigheten er så langt er målt til rundt 10 megabits per sekund fra én kilde. Dette er det ingen grunn til å klage over, men abonnementet lover opptil 26 megabits per sekund.

Problemet er selvsagt at resten av verden ikke er oppe på denne typen hastigheter ennå. Det er ikke så mange servere som vil servere 26 megabits per sekund til bare én bruker, og det finnes nok av flaskehalser på veien.

Nedlastingshastigheten varierer veldig med hvilken server man laster ned fra, men også hvilken hastighet bredbåndsleverandøren åpner for til det nettverket man laster ned fra. Å laste ned fra afrikanske land er for eksempel langt dyrere for bredbåndsleverandøren enn å laste ned fra Norge eller Europa. Bredbåndsleverandørene kan derfor strupe makshastigheten til de dyre landene, og åpne mer i eget nett og der de har gode avtaler.

Det er slett ikke alt bredbåndsleverandørene kan noe for, men hastigheten din kan avhenge av hvor bra avtale bredbåndsleverandøren har til området du laster ned fra.

En liten test av Chello Extreme viste at nedlastingshastigheten av Operas nettleser hadde en gjennomsnittsfart på 4 megabits per sekund fra den norske serveren i Tromsø, samme hastighet fra Polen og nesten det samme fra Tyrkia. For Russland var det nede i 1 megabit per sekund, og fra Costa Rica falt hastigheten helt ned til 200 kilobit per sekund. Nedlastingshastigheten fra forskjellige amerikanske servere varierte, men var jevnt god.

UPC har sitt eget nettverk i Europa, og egen forbindelse til USA, så disse områdene bør være godt dekket.

Men hvis man skal utnytte hele kapasiteten, er man nødt til å laste ned fra flere kilder samtidig.

De som vil ha størst utbytte av denne typen tilbud er derfor hovedsakelig husholdninger som bruker flere PC-er. UPCs raskeste abonnement åpner for fire PC-er, eller andre apparater, med ulike IP-adresser. Ved hjelp av en router kan det legges til flere.

Verdien av denne nedlastingshastigheten vil uansett stige i takt med hva som er den normale bredbåndshastigheten. I dag kan de som lager tjenester regne med at et betydelig antalll brukerne kan laste ned minst 700 kilobit per sekund, om et par år vil man nå et massemarked med tjenester som krever flere megabits i sekundet.

Det nytter med andre ord ikke å ligge altfor langt foran feltet, og med 26 ganger mer enn én megabit i sekundet faller nytten per ekstra megabit ganske dramatisk. Men når prisen for 13 ganger mer fart bare er dobbelt pris, er det lett å la seg friste.

Til toppen