- Bokbransjen i Norge, og i resten av Europa, henger fast i en hengemyr som består av en klebrig blanding skatteregler og bransjeavtaler. Der blir de sittende lenge dersom de ikke tilpasser seg, noe som vil bli smertefullt, skriver digi.nos redaktør i denne kommentaren. (Bilde: Amazon)

Slipp bøkene fri

Magnetkort vil ikke redde norsk bokbransje, skriver digi.no sin redaktør.

KOMMENTAR: Bokhandel-giganten Norli Libris lanserte forrige uke sitt nye lesebrett, med mulighet for å lese bøker på magnetkort i tillegg til å laste ned e-bøker fra nettet.

Dette fikk flere til å reagere med sjokk og vantro, bare søk på #magnetbok på Twitter.

Men det forretningsmessige rasjonale som ligger til grunn for at en av landets største aktører i bok-markedet satser på magnetkort kan vi takke norske skatteregler for. Det er nemlig skatteregimet på bøker som er sykt. Magnetkort er bare symptomet.

Kjøper du en norsk bok betaler du nemlig ikke moms. Årsaken er at staten vil at vi skal lese bøker, og bidra på sin måte ved å gjøre det så billig som mulig. Dersom du vil lese boken elektronisk er den heller ikke momsbelagt, så lenge den distribueres i en fysisk form. Det vil si at dersom du selger en e-bok på en minnepinne, eller et magnetkort, så er det ikke moms på varen.

Men dersom du selger e-boken til nedlasting via nettet, er den plutselig ikke lenger en vare, men en tjeneste. Og tjenester er momsbelagt.

Den andre vesentlige rammebetingelsen som står i veien for et godt tilbud av norske e-bøker er den norske bokavtalen. Dette er en komplisert avtale som regulerer prisen på nye bøker som kommer ut i en periode på ca. ett år etter utgivelsen. På den andre side har bokhandlere en plikt til å skaffe alle norske utgivelser som norske forlag har på lager.

Hele bokbransjens struktur er på den måten regulert til nytte for forlag og bokhandlerleddet.

Modellen er lagt opp slik for å sikre et bredt utvalg bøker over hele landet, og sikre at bredden utgivelser skal være så bred som mulig. Denne avtalen gjør at det ikke er priskonkurranse på utgivelse av nye norske boktitler.

For bokbransjen blir derfor regnestykket enkelt: Alt annet likt tjener de mer på en fysisk bok, enten det er på papir eller via et annet medie, enn å selge den via nettet.

Det er ikke en tilfeldighet at nettopp bokhandlerne kom på den lyse ideen å selge bøker via magnetkort. De eier fysiske butikkene der du kan kjøpe de fysiske (og avgiftsfrie) bøkene med eller uten e. Deres fremtid er alt annet enn lys dersom vi alle begynner å laste ned bøker over nettet.

Men dette er ingen særegen norsk utfordring. I store deler av Europa er det tilsvarende fastpris-regimer som gjør det umulig å operere med skikkelige rabattordninger.

I Tyskland er det ikke mulig for selgeren av bøker å gi rabatter, mens man i Norge kan gi opp til 12,5 prosent på nye titler. Dessuten er det også regelen heller enn unntaket at bøker har lav eller null moms i Europa, mens bøker levert elektronisk har full momssats.

Wall Street Journal skriver mandag at dette er hovedforklaringen på at elektroniske bøker ikke har fått et grep i det europeiske markedet. Forbrukerne sparer ikke særlig mye på å kjøpe elektroniske bøker. De får ingen incentiver til å endre sine bokvaner.

Igjen står bokleserne. Vi er i ferd med å erfare at e-bøker lest på et lesebrett er minst like godt som å lese papirbøker. Det tar mindre plass i bokhyllen og lesebrettene er blitt svært gode og meget enkle å bruke. Dessuten er det enklere å laste ned en bok enn det er å lage en kopp kaffe.

De fleste som har oppdaget dette, undertegnede inkludert, har derfor gått til anskaffelse av et lesebrett. Men salget av norske e-bøker er marginalt. I stedet går det i engelske titler via amerikanske Amazon, som svært mange norske bokormer er kunde av allerede. Billig og svært enkelt.

De som kjøper et apparat til 2.000 kroner, som er prisen på Norlis lesebrett, må fremdeles betale omtrent like mye for e-boken de kan laste ned, som for boken kjøpt over disk. En rask sjekk viser at du sparer ca. en femtilapp per tittel. For å spare inn investeringen på nettbrettet må du altså kjøpe minst 40 bøker. Tro meg: så mye bedre er det ikke å lese bøkene på en skjerm! Norske boklesere er ikke dummere enn at de forstår dette.

Bokbransjen i Norge, og i resten av Europa, henger fast i en hengemyr som består av en klebrig blanding skatteregler og bransjeavtaler. Der blir de sittende lenge dersom de ikke tilpasser seg, noe som vil bli smertefullt.

E-boken trenger ikke et forhandlernett med butikker og lager. De trenger et publikum med en skjerm.

Dette har Amazon forstått. De har allerede sørget at den ene amerikanske bokhandelen etter den andre har stengt dørene. Nå står forlagene for tur, ettersom Amazon vil gi ut bøker direkte. For leserne kan det bety en dramatisk lavere pris, siden de unødvendige mellomleddene mellom forfatter og leser kuttes.

Forlagenes rolle må defineres på ny, og denne gangen vil det være konsulentene og markedsførerne som har makten – ikke lagermedarbeiderne og de ansatte i forlagseide bokhandels-kjeder.

Dette er konkurransen norske forlag og bokhandlere frykter. Så langt har de svart med magnetkort uten moms og en boksky ingen finner.

    Les også:

Til toppen