Slutt på gratis surfing

Internett-fundamentalister og andre web-dogmatikere må vike for et dynamisk og helkommersielt Internett, skriver Jens Kanden i sin kommentar på vei ut døra til en to-ukers, web-løs sommerferie.

Å tro at organisasjoner er villig til å investere flerfoldige millioner på Internett år etter år uten å tjene penger, er grenseløst naivt. Internett - og da særlig World Wide Web - er i ferd med å bli helkommersielt, og snart vil innhold på Internett koste penger.

Like lite som du får Aftenposten gratis i Narvesen, vil du kunne fortsette å lese Aftenpostens komplette online-utgave gratis. Sist jeg sjekket, viste Schibsted ingen tegn til at selskapet ønsker å bli en non-profit-organisasjon.

Nettvandrere, inklusive undertegnede, har veltet seg i gratis informasjon og tjenester - nasjonalt og internasjonalt. Det har vært fantastisk, men, dessverre, for godt til å være sant.

Internett levde en anonym tilværelse i flere årtier blant militære og akademikere. Det var først da Internett fikk et grafisk grensesnitt - World Wide Web - i begynnelsen av 1990-tallet, at man øynet Internetts enorme potensial.

Nettets forankring i akademiske miljøer ligger til grunn for alt-skal-være-gratis-på-Internett-holdningen som har preget nettet. Nå er dét dogmet i ferd med å sprenges.

Internett-fundamentalistene som har dominert på nettet, er på vikende front; simpelthen fordi tilveksten av nye brukere er så stor. Disse nye brukerne er ukjente med en online-kultur som for utenforstående virker ureflektert, evangelisk, og styrt av uskrevne lover - såkalt nettetikette.

Kommunikasjon i denne kulturen er nådeløs, til dels banal og preget av en skyttergrav-mentalitet. Bruken av ASCII-grafikk - tegn som varsler humor, ironi osv. - er for nykommere meningsløs og uinteressant.

Den harde kjerne blant Internett-fundamentalistene stritter imot kommersialiseringen av nettet.

"Hvorfor må vi se plagsom reklame på hver side, kan de ikke gjemme den bort slik at vi kan velge om vi vil se den?"

Hvor naiv går det an å bli?

Det vil bli innført flere betaltjenester på Internett og reklame vil florere.

På TV2 fyller reklame skjermen din i flere minutter, og det er realistisk å tro at nettsteder blir finansiert med for eksempel fullskjermreklame som med jevne mellomrom avbryter lesingen i noen sekunder. Nyhetsforsider vil være gratis og reklamefinansiert, mens tilleggs- og arkivtjenester vil være betaltjenester.

Slaget vil stå mellom informasjonsprodusentene og -konsumentene. Begge ønsker et bedre Internett, uenigheten går på betalingen.

I styrerom og på generalforsamlinger blir det nå forlangt lønnsomhet - ellers lukkes pengesekken. Lysten til å investere på Internett uten tegn til inntekter er i ferd med å kjølne. Sonderings- og testfasen er over, nå begynner normale, kapitalistiske kriterier som solid bunnlinje og avkastning å gjøre seg gjeldende. Det satses milliarder på Internett, og da må det tjenes milliarder - helst flere milliarder - for at nettet skal fortsette å utvikle seg.

Myndigheter vil kunne subsidiere informasjon på nett, men det er vel ingen - selv i sine mest myndighetsvennlige fantasier - som tror at det vil gi et dynamisk, spennende, og voksende Internett.

Vi står rett og slett igjen med markedet og kapitalistiske interesser som de eneste realistiske drivkreftene bak dynamisk interessant innhold på nettet, og det må vi betale for - på en eller annen måte. Når folk våkner opp igjen fra sommerdvalen, vil vi se et tøffere miljø på Internett. For mange vil det dreie seg om være eller ikke være.

God sommer og gratis surf. Enn så lenge.

Har du synspunkter om kommersialiseringen av Internett, send oss noen ord.

Til toppen