For cirka fire måneder siden vedtok den amerikanske kongressen "the Anticybersquatting Consumer Protection Act". Lovgivningen har allerede satt en brå stopper for registrering av domenenavn som snylter på kjente varemerker i den hensikt å drive pengeutpressing overfor innehaveren av varemerket.
Basert på den nye lovgivningen har amerikanske domstoler allerede i en rekke saker nedlagt forbud mot bruk av det ulovlig okkuperte domenenavnet eller har pålagt okkupanten å overdra domenenavnet til innehaveren av varemerket.
For eksempel har Volkswagen gjenvunnet domenenavnet www.vw.net fra en okkupant, mens Ford er blitt tilkjent retten til mer enn 50 domenenavn som brukte Ford-navnet. Det sier litt om verdiene som ligger i disse domenenavnene at de Ford-relaterte navnene var blitt lagt ut til salgs på eBay for 20.000 dollar stykket.
Domeneokkupasjon har til dels vært en lukrativ geskjeft. En oppfinnsom mann, John Zuccharini, registrerte for eksempel tusenvis av domenenavn som var typografiske varianter av kjente varemerker eller kjendisnavn. Uheldige surfere som havnet på en av Zuccharinis web-adresser kunne bare komme seg videre ved a klikke på forskjellige bannerreklamer, ofte linket til pornografiske websider. Zuccharinis websider er nå stengt, og Zuccharini går dermed glipp av årsinntekter på cirka én million dollar.
Den nye lovgivningen får konsekvenser også for ikke-amerikanske domeneokkupanter. Dersom eieren av det krenkede amerikanske varemerket ønsker å ta i bruk det okkuperte domenenavnet, kan han ved hjelp av amerikanske domstoler få domenenavnet overført til seg, med bindende virkning for okkupanten, selv om okkupanten selv befinner seg utenfor den amerikanske domstolens jurisdiksjon.
En norsk eller annen ikke-amerikansk eier av et varemerke som vedkommende har registrert eller tatt i bruk i USA kan selvsagt også kunne påberope seg den nye lovgivningen og amerikanske domstolers bistand for å forhindre okkupasjon av domenenavn som krenker varemerket. Lovgivningen vil derimot ikke beskytte innehavere av f.eks. norsk-registrerte varemerker som mangler status som varemerker i USA. Det er nok en grunn til at relativt nyopprettede norske bedrifter med planer om produksjon eller salg i USA bør få sine varemerker registrert i USA på et så tidlig stadium som mulig, noe som kan gjøres relativt enkelt på grunnlag av en søknad om registrering av varemerket i Norge, så lenge den amerikanske søknaden innleveres til det amerikanske patent- og varemerkekontoret innen seks måneder fra den norske søknaden.
Registrering av varemerker i USA vil også kunne gi eieren en viss beskyttelse mot domene- okkupasjon i land som mangler lovgivning tilsvarende den amerikanske. Et domenenavn som ikke kan benyttes i USA på grunn av den nye amerikanske lovgivningen, vil fratas mye av sin omsetningsverdi, og dermed også sin utpressingsverdi. Dessuten kan en vel regne med at amerikanske myndigheter etter hvert vil komme til å øve et ikke ubetydelig press på sine handelspartnere til for å forhindre at innehavere av amerikanskregistrerte varemerker blir utsatt for pengeutpressing fra domeneokkupanter innenfor handelspartnernes jurisdiksjon.
Det å ha amerikanske myndigheter på sin side kan komme vel med i en strid om misbruk av domenenavn.
