Det går i retning av å tillate innholdsleverandører å betale teleoperatører for tilgang til større båndbredde til sine tjenester. (Bilde: pixelbully / Alamy/All Over Press)

Slutt på nettnøytralitet i USA

Cyril Mewawalla forklarer hva dette betyr for investorer innen telekom.

Denne uke ble nettnøytralitet i USA avskaffet av en kjennelse i en ankedomstol. Retten avviste reglene utstedt av det amerikanske teletilsynet FCC.

    Les også:

Nettnøytralitet viser til et regulatorisk prinsipp om at telenettverk skal stille seg nøytrale til all internettrafikk. Det innebærer at operatører som Verizon ikke har lov til å prioritere visse internettjenester, som Verizons egen FiOS TV, over andre internettjenester, for eksempel Googles Youtube.

Nettnøytralitet har lenge vært pilaren for teleregulering i USA, og har lagt et effektivt tak på operatørenes inntekter. Amerikanske tele- og nettoperatører har kjempet mot FCCs standpunkt for nettnøytralitet i mange år. Saken som ble behandlet av domstolen, var fremmet av Verizon for å utfordre måten FCC utøver sin myndighet over teleselskapenes prispolitikk.

For og mot nettnøytralitet

Cyrus Mewawalla er gründer i CM Research, et uavhengig selskap innen investeringsanalyse. Selskapet er basert i London og har fokus på tematisk granskning av global TMT, teknologi, medier og telekom. Mewawalla avdekker avgjørende og inngripende trender innen teknologi, og hvordan de trolig vil påvirke aksjekursen til de største aktører innen teknologi, medier og telekom. Han tilbyr både investorer og ledere helhetlig og global oversikt innen TMT.
Cyrus Mewawalla er gründer i CM Research, et uavhengig selskap innen investeringsanalyse. Selskapet er basert i London og har fokus på tematisk granskning av global TMT, teknologi, medier og telekom. Mewawalla avdekker avgjørende og inngripende trender innen teknologi, og hvordan de trolig vil påvirke aksjekursen til de største aktører innen teknologi, medier og telekom. Han tilbyr både investorer og ledere helhetlig og global oversikt innen TMT.

De som støtter eller tjener på nettnøytralitet – også selskaper som Apple, Google og Netflix – argumenter at et «åpent internett» må til for å oppmuntre til fornying og frie ytringer. Motstandere av nettnøytralitet – for eksempel Verizon og Vodafone – argumenterer med at dersom teleoperatører ikke har anledning til å ta seg betalt for hvordan internettselskaper belaster deres nettverk, vil det være lite som motiverer dem til å investere i den typen høyhastighets bredbånd som Vesten sårt trenger.

Frykten for vrakingen av nettnøytralitet vil føre til et mer lukket internett der innovasjon og frie ytringer dempes, er svært overdrevet. En mer sannsynlig følge er at tjenestekvaliteten vil variere.

Operatører tilbyr allerede differensierte priser til forbrukere, avhengig av hvor mye båndbredde de trenger. I framtiden kan det tenkes at innholdstilbydere som Google og Netflix betaler operatørene mer for å sikre seg høyere tjenestekvalitet.

Den sannsynlige følgen av dette er at alt innhold vil fortsatt være tilgjengelig for alle, men at de som betaler mer får bedre tjenestekvalitet.

Noen innholdstilbydere kan være villige til å inngå avtaler med nettoperatører der det betaler betydelig mer for å sikre sine brukere en optimal opplevelse. I august 2010 ryktes det at Google hadde inngått en ulovlig avtale med Verizon der de skulle betale Verizon for prioritert tilgang til Verizons mobile nett. Det viktige her er at Google så det som regningsvarende å betale for noe de hittil hadde fått nesten gratis.

Det er ikke uvanlig i andre sammenheng å oppleve at de som betaler mer, får bedre service. Ingen nektes å fly, men de som betaler for business class får mer komfort og bedre plass.

Hva dette betyr for teleaksjer
Avgjørelsen i ankedomstolen setter ikke endelig punktum. Debatten om nettnøytralitet vil fortsette. Investorer bør forberede seg på hva som skjer når punktum settes. En endelig avvisning av nettnøytralitet i USA kan grovt sett betraktes som positivt for teleselskaper, og negativt for nettselskaper.

Amerikanske bredbåndleverandører vil tjene på at nettnøytraliteten avskaffes. Verizon, AT&T, Comcast og andre vil kunne øke omsetningen dersom myndighetene lar dem ta seg mer betalt fra nettselskaper som forbruker store mengder båndbredde, for eksempel Google og Netflix.

Avgjørelsen kan også få positive ringvirkninger for nettoperatører i Europa og Asia.

I Europa er Nederland alene om å ha nedfelt nettnøytralitet i lovverket. EUs digitale kommissær ser ut til å være for nettnøytralitet, og prøver samtidig å ensrette europeisk telekomregulering på føderalt nivå. Imens bruker medlemslandene telekomsektoren som politisk fotball. Europeiske politikere er spesielt oppgitt over at USAs nettselskaper betaler svært lite skatt lokalt. Dersom USA vraker nettnøytralitet, kan noen europeiske land se en mulighet til å la sine egne teleoperatører fakturere amerikanske nettselskaper for massiv båndbreddebruk, og slik sikre verdier som ellers ville havnet i USA.

I asiatiske land som Korea og Japan er ikke nettnøytralitet et tema, fordi det er mer enn nok båndbredde. I land som India og Kina, der det satses på å utvikle en egen internettsektor, kan lokale operatører få grønt lys fra myndighetene til å ta seg mer betalt av (hovedsakelig amerikanske) nettselskaper. I Kina pågår det en strid mellom de tre store statskontrollerte teleoperatørene på den ene siden og den privateide internettsektoren på den andre. Der vil reguleringsmyndighetene snart se seg nødt til å gripe inn for å unngå en opptrapping.

For nettselskaper er det generelt sett negativt å avskaffe nettnøytralitet.

Teleoperatører vil kunne oppnå en midlertidig konkurransefordel over nettselskaper. Tunge brukere av båndbredde, som Facebook, Netflix og Google, kan oppleve økte kostnader. Mindre nettselskaper og oppstartselskaper vil sannsynligvis fritas for tilleggsavgifter for båndbredde, under påskudd av at teletilsyn ønsker å fremme innovasjon.

Til toppen