Sluttargumentene levert i Microsoft-saken

Microsoft og de forliksavvisende delstatene har oppsummert sine synspunkter i murstein på nærmere 600 sider hver.

De to dokumentene inneholder sammenfatningene til hver av partene fra vårens høring med 33 vitner. Delstatene som avviser forliket skulle overbevise dommeren at Microsoft har gjort seg fortjent til hardere straff enn det forliket går inn for. Microsofts sammenfatning er på 546 sider, delstatenes på 596 sider. De skal være preget av kraftsalver og prinsipielt motstridende syn.

Les også:

19. juni skal partene utveksle muntlige argmenter foran dommer Colleen Kollar-Kotelly, for siste gang. Hun har ikke oppgitt noen tidsramme for når hun skal avgjøre, først hvorvidt forliket mellom Microsoft og USAs justisdepartement kan godkjennes eller ikke, dernest i hvilken utstrekning delstatenes krav om ytterligere straffetiltak skal etterkommes.


Det mest interessante poenget som er kommet fram i amerikanske medier i det siste, er en avklaring av hovedsvakheten i Microsofts juridiske argumentasjon. Eksperter uttaler at Microsoft argumenterer som om selskapet bare var funnet skyldig i brudd på seksjon 1 av Sherman Antitrust Act, mens faktum er at også ankeinstansen avgjorde at det hadde brudt bestemmelsene i seksjon 2.

Seksjon 1 dreier seg om spesifikke tilfeller av brudd på konkurransereglene. Seksjon 2 gjelder misbruk av monopolmakt. Brudd på seksjon kan dekkes av tiltak av den typen forliket krever. Brudd på seksjon 2 krever at rettsvesenet tar stilling til tiltak egnet til å frata den dømte muligheten til å misbruke monopolet.

Hvis dette resonnementet er korrekt, må dommeren forkaste forliket og kreve at det gjennomføres tiltak rettet mot selve muligheten til å misbruke Windows-monopolet, altså tiltak å samsvar med dem delstatene krever.

Det innebærer også at Microsoft har begått en alvorlig taktisk feil, ved ikke å bygge opp en argumentasjon basert på den faktiske kjennelsen i skyldsspørsmålet. Det vil også stille USAs justisdepartement i forlegenhet, og styrke inntrykket av at USAs justisdepartement inngikk forliket på premisser det visste ikke var juridisk holdbare.

Til toppen