For to dager siden skrev kollega Herman Berg om MP3-pionerene - rebellene som slår de etablerte kapitalistene på hjemmebane. Dette er ett eksempel på noe av det som kanskje fascinerer meg mest med nettet: Hvor godt dette
mediet legger forholdene til nye forretningsmodeller, annerledes samarbeidsformer og konseptuell nytenkning.
Nøkkelen til suksess på nettet er og blir det gode Konsept. Og her skriver jeg Konsept med stor K - som det honnør-ord det er. Har du et godt Konsept, kan du skaffe deg trafikk, inntjening, innflytelse og det meste annet du kan ønske deg.
Og de aller beste Konseptene er win-win-konsepter: Idéer der alle parter tjener på å være med. Eksempel på ett slikt win-win-konsept er veldedighetsauksjonen som nettopp er avsluttet på Online Club.
Idéen er som følger: En del kjendiser stiller opp og bidrar med sin tid (i form av lunsjavtaler, trimtimer osv.) eller med gaver (fotballtrøyer, signerte bøker osv.). Online Club drifter auksjonen der folk byr på de "gevinstene" som tilbys, og inntektene går i sin helhet til Frelsesarmeen.
Her vinner altså alle: Anbyderne får klenodier og opplevelser for en sum som uansett går til en god sak. Kjendisene får eksponering, så vel som gleden ved å bidra til noe meningsfylt. Frelsesarmeen får hardt tiltrengte penger, og Online Club får både PR og eksponering for sitt auksjonskonsept.
Det er smart! Det representerer en form for konseptualisering som knapt hadde vært mulig andre steder enn på nett. Og det er antakelig temmelig lønnsomt for Online Club. Så langt er alt vel og bra.
Men la oss stoppe opp et øyeblikk og forsøke å holde tungen rett i munnen. For når rebeller blir ultra-smarte kapitalister og skarpskodde fortjenestejegere blir velgjørere, hvordan vet vi egentlig hvem som er hvem?
I disse to eksemplene gjør jo begge parter det de gjør fordi det er formålstjenlig. Det er formålstjenlig for MP3.com å skaffe seg smarte advokater, akkurat som det er formålstjenlig for Online Club å drive fundraising for Frelsesarmeen.
Og som kriterium er formålstjenlighet alene faktisk ganske skummelt. Fordi konklusjonen blir at ingen ting i sin natur er mer moralske enn andre - det kommer bare an på hvor formålstjenlige de er. Og om ting i sin natur ikke er verken moralske eller umoralske, så er det å samarbeide med Redd Barna i prinsippet ikke noe bedre enn å støtte en nynazistisk aksjonsgruppe. Det kommer bare an på hvilken kundemasse du har.
La oss derfor prøve å huske at begrepet "formålstjenlig" bare har mening i forhold til et mål. Som i "formålstjenlig for å oppnå ett eller annet." Og vis meg dine mål, og jeg skal si deg hvem du er! MP3.com sitt mål er å spre musikk. Online Club sitt mål er å tjene penger. Så enkelt er det faktisk.
Men når dette er sagt, så har jeg lyst til å ta av meg hatten for et godt win-win-konsept, og til å gi velfortjent honnør til Online Club fordi de bidrar til veldedige formål - selv om dette ikke er deres primære mål, like lite som det er noen kommersiell bedrifts primære mål. En kommersiell bedrift har som mål å tjene penger. Punktum.
Heldigvis gir dette hovedmålet rom for andre delmål også. Som for eksempel å kunne bidra til å gjøre verden bitte lite grann bedre. Eller å kunne gi brukeren en bedre tjeneste, en større opplevelse eller en bedre service.
Av og til trenger vi faktisk å formulere disse målene klart, som eksplisitte mål i seg selv, og ikke bare som mål i den utstrekning de er formålstjenlige i forhold til det kommersielle hovedmålet. I motsatt fall utarmer vi oss selv, både som enkeltmennesker og som bedrifter.
For noen ting er faktisk bedre enn andre! Og hensikten helliger faktisk ikke middelet! - I hvert fall ikke en hvilken som helst hensikt, og et hvilket som helst middel.
Men nå er jeg ferdig med å være moralsk for i dag. Kan noen sende meg akevitten?
