Den norske kronen styrker seg, pengemarkedsrentene faller, inflasjonen holder seg fortsatt lav, oljeprisen har steget en dollar eller to og nær sagt alle som har en interesse i aksjemarkedet tror på oppgang. Det har vært situasjonen den første uken i 1999, og gav da også en alle tiders oppgang forrige uke.
Unntaket fra den ensidig positive stemningen må være at Dagens Næringsliv mandag fant det for godt å kopiere den bekymringen som The Economist har gitt uttrykk for det siste halvannet året, over at oppgangen i det amerikanske aksjemarkedet ikke er bærekraftig. Tilsvarende artikler og kommentarer var senest å finne i Financial Times lørdag.
Hovedpoenget i The Economists resonnement er at man i USA har sett en forbruksvekst drevet av privatpersoners økte formue, samtidig som man - på tross av den voldsomme børsoppgangen - ser negativ sparing i USA. Frykten er at en redusert vekst i resultatene fra amerikanske selskaper skal gi en korreksjon nedover på børsene som igjen tvinger investorene til å realisere sine gevinster. Uansett kan trenden med negativ sparing ikke opprettholdes, og det vekstbidraget som har kommet fra negativ sparing/økt finansformue vil måtte reverseres.
Bildet er slettes ikke pent. På den annen side er resonnementet som blir presentert verken nytt eller ukjent for aksjemarkedet. Det var vel så relevant for ett år siden, men har på langt nær slått inn så langt.
Flere forklaringer er trukket frem, alt fra forventning om varig lav inflasjon og lave renter, via teorier om en "new economy" til mer akademisk funderte resonnementer om "korrekt" størrelse på aksjemarkedets risikopremie.
Uansett ser det ikke ut til at omtale av slike hypoteser har særlig innvirkning på aksjemarkedene. I dag er det et case som gjelder ved Oslo Børs - "Vi fikk juling i fjor, i år skal alt opp".
Mandag ser ut til å utgjøre et lite unntak, trolig grunnet en viss gevinstsikring etter forrige ukes oppgang. Relativt sett gikk likevel Oslo Børs bedre enn flere andre europeiske børser. Blant IT-aksjene som falt tilbake mandag finner vi NetCom, Merkantildata og Tandberg Data.
Førstnevnte har sett en solid oppgang de siste par ukene. Kursen på NetCom går generelt mye når det er etterspørselspress i aksjen. Dette skyldes den begrensede likviditeten i aksjen, og noe AMS handel har det vel vært rundt nyttår i år også. De siste dagene av sist uke er det også rimelig å se for seg at kursen fikk drahjelp av budene på amerikanske Air-Touch.
Tandberg Data har sett en solid kursvekst over de siste to månedene. Årsaken er at markedet har fått igjen troen på at selskapet i verste fall klarer å karre seg opp på en sort bunnlinje. Det øyeblikket selskapet kommer igang med produksjon av DLT for Quantum er oppsiden relativt hyggelig.
Vi vil anta at det likefullt bør være ett begrenset kurspotensiale i denne aksjen på kort sikt. For det første bør markedet se an resultatet etter fjerde kvartal. Dernest er det en god porsjon operasjonell risiko i oppsettingen av produksjonslinjer for de nye DLT-stasjonene.
Slik sett kan kursutviklingen i Tandberg Data, spesielt den siste uken, mer sees på som et signal om at risikoviljen er på vei tilbake i det norske aksjemarkedet.
Tydeligere tegn på dette får vi ved å se på den siste ukens utvikling i aksjer som SuperOffice, Nera, Visma, Otrum, Opticom, TTI og Iterated. Dette er aksjer som enten falt kraftig før jul, eller ikke fikk med seg oppgangen etter 8. oktober.
Kursfallene skyldtes en kombinasjon av investorer som ble tvunget ut av aksjen, dårlig likviditet og dårlige prestasjoner (fra noen av selskapene). Det er altså ikke dermed sagt at den siste ukens kursutvikling for disse aksjene skyldes at markedet forventer noe mer fra selskapene enn det som har vært tilfellet tidligere.
Nera for eksempel, sa i høst at de hadde planer om å kvitte seg med en del virksomhet før årsskiftet, uten at vi har sett så mye til det. Tiden jobber ikke med selskapets ledelse.
