FRIR TIL KRAVSTORE NETTSURFERE: Jon von Tetzchner kan endelig presentere sin nye nettleser, Vivaldi. En tidlig utgave er klar for Linux, Mac og Windows. (Foto: Marius Jørgenrud)

Smeller til med ny norsk nettleser

Jon von Tetzchner er tilbake.

FORSKNINGSPARKEN (digi.no): Jon Stephenson von Tetzchner (47) er tilbake, fem år etter at han sa opp toppjobben i Opera Software.

Det er klart for en ny norsk nettleser.

Vivaldi er navnet.

Fruktene etter halvannet års arbeid blir i dag presentert for verden. Målet er å fenge millioner av brukere.

En tidlig versjon eller «technology preview» av Vivaldi er akkurat nå lagt ut til Windows, Mac og Linux. Last ned her.

Dette blir en nettleser for de over middels kravstore brukerne. Gjerne nerdene i ordets beste mening. Teknologene. De som bruker mye tid på nettet og har krav til nettleseren, forklarer Tetzchner til digi.no.

Nettleseren og Tetzchners nye selskap er begge oppkalt etter Italias berømte komponist fra barokken, Antonio Vivaldi. Han var en av de mest beundrede fiolinvirtuoser i sin samtid, men enda viktigere; han skrev også en rekke vakre operaer...

Vivaldi er en kryssplattform nettleser. De begynner med desktop, men en mobil-versjon er også på trappene.

Minimalisme er det ikke.

Mens nettlesere flest er blitt nokså enkle med få brukervalg, blir Vivaldi en slags kjerringa mot strømmen. Den får også e-postfunksjon integrert etter hvert. Inntil den er på plass tilbyr de e-post, blogg og diskusjonsgrupper fra nettportalen Vivaldi.net.

Ulike action-filtre kan forvandle nettinnhold på et blunk. Her demonstrerer Tetzchner hvordan forsiden til digi.no ser ut med et 3D-filter.
Ulike action-filtre kan forvandle nettinnhold på et blunk. Her demonstrerer Tetzchner hvordan forsiden til digi.no ser ut med et 3D-filter. Bilde: Marius Jørgenrud

Vivaldi Technologies, selskapet bak, består av 25 medarbeidere. Omtrent halvparten holder til hos inkubatoren Startuplab i forskningsparken i Oslo og halvparten på Island. Med på laget er det et stort innslag av tidligere Opera-ansatte, for ikke å si veteraner og profiler.

Det er duket for et nytt kapittel i historien om norsk-islenderen som ble webpioner da han startet Opera Software sammen med Geir Ivarsøy i 1995.

Tetzchner var toppsjef i femten år, før han gikk av etter uenighet med ledelsen og styret om veien videre for Opera. Det ble et følelsesladet farvel.

Veien videre har absolutt noe med Opera å gjøre. Det gamle Opera, vel å merke.

Selv hadde han ingen planer om å lage en ny nettleser, men som svoren Opera-bruker til dags dato er han ikke fornøyd med veien den norske nettleseren tok.

– Bør vi være overrasket over at du kommer med ny nettleser i 2015? Var dette planen hele tiden, etter at du sluttet i Opera Software?

Quick Commands kan raskt bli en favoritt for de som ønsker en rask snarvei, for eksempel til faner - hvis du har mange faner oppe.
Quick Commands kan raskt bli en favoritt for de som ønsker en rask snarvei, for eksempel til faner - hvis du har mange faner oppe. Bilde: Marius Jørgenrud

– Nei, på ingen måte. Det er ikke trivielt å lage nettleser. Jeg tenkte been there, done that. Planen var å fortsette å bruke Opera til all tid og heie på selskapet videre. Men så skjedde det noe.

Det han sikter til er at Opera kastet kodebasen sin. Den egenutviklede webmotoren Presto, JavaScript-tolkeren Carakan, men også brukergrensesnittet ble vraket. Opera valgte en ny kurs med Googles åpen kildekode-prosjekt Chromium under panseret.

Resultatet ble en mye enklere nettleser. Fordelen var at den fungerte bedre på moderne smarttelefoner, men samtidig fikk Opera mindre funksjonalitet og brukertilpasning enn det en del brukere satte pris på.

Jeg ville aldri konkurrert mot egen kode. Det er for nært og kjært Det er ingen hemmelighet at von Tetzchner mislikte beslutningen. Ifølge ham førte det trofaste Opera-brukere, som han selv, ut i kulden.

– De bestemte seg for å skifte fokus. Da så jeg en veldig fortvilt brukergruppe. Det var lett å se. Etter hvert kom jeg i samme situasjon selv. Fortsatt bruker jeg Opera 12 til e-post i en liten periode, helt til vi får orden på det også. Ellers har jeg gått over til Vivaldi og har brukt den som min standardnettleser i flere måneder allerede.

– Kjempetabbe

Likevel er også Vivaldi basert på Google Chromium. Arbeidet med den nye nettleseren ble startet for 1,5 år siden.

– Vi har valgt det samme. Grunnen for at jeg mente det var feil av Opera å gjøre det var at de hadde en glimrende kjerne. Det var en kjempetabbe ikke å fortsette utviklingen. Men Operas beslutning hadde en innvirkning på oss likevel. Det at de kastet koden sin. Jeg ville aldri konkurrert mot egen kode. Det er for nært og kjært.

20 millioner av Opera Softwares 60 millioner desktop-brukere har valgt ikke å oppgradere fra gamle Opera 12, hvis vi skal tro Tetzchner. Det er denne brukergruppen han frir til med ny nettleser.
20 millioner av Opera Softwares 60 millioner desktop-brukere har valgt ikke å oppgradere fra gamle Opera 12, hvis vi skal tro Tetzchner. Det er denne brukergruppen han frir til med ny nettleser. Bilde: Marius Jørgenrud

Det var ingen mulighet for å overta Presto, mener han.

– Jeg hadde ingen tro på at Opera ville gi meg koden. Det kunne vært naturlig å skjenke webmotoren til åpen kildekode, vedgår IT-gründeren, men mener at det i så fall raskt kunne ført til nye konkurrenter for Opera. I stedet har den gamle webmotoren forvitret, dessverre, sier han.

– Det er ikke mulig for oss å lage en nettleser fra scratch. Hvis det var mulig skulle jeg gjerne gjort det. Jeg har gjort det før og vet hva det krever. Kostnadene er betydelige.

Det Vivaldi kan friste med er funksjoner som fanestabling, mulighet for tradisjonelle tekstbaserte bokmerker (i tillegg til den visuelle stilen med store ikoner, kalt «speed dial») og brukertilpassede snarveier. Et trykk på F12 gir deg «quick commands» og mulighet for å finne tilbake en fane du har oppe raskt, hvis det er ønskelig.

Du kan også zoome i nettleseren på en enkel måte, style innhold med egne stylesheets (egnet for de som ønsker innhold i svart/hvitt, eller for fargeblinde) og foreta en rekke andre justeringer. Det er også mulig å ta notater. Egne action-filtre lar deg raskt endre webinnhold til å bli stylet på en rekke forskjellige måter. Det er også enkelt å lage egne filtre med standard webteknologi.

– Vi skal helt klart bli best på brukertilpasning og skreddersøm. Uten tvil. Men det er mer enn det. Du får også mange måter å gjøre det samme på, litt omvendt av trenden med at alt skal gjøres på samme vis. Noen liker å bruke touch, andre kontrollerer opplevelsen med tastatursnarveier eller mus. Her får du alle muligheter og kan selv velge hva som passer deg.

Dette bør være søt musikk i ørene til mange av Operas gamle kjernebrukere. Og de er det faktisk ganske mange av.

Hovedkvarteret til Vivaldi er lagt til inkubatoren Startuplab i Forskningsparken i Oslo. De har også kontorer på Island og i Boston, USA der Tetzchner har bosatt seg.
Hovedkvarteret til Vivaldi er lagt til inkubatoren Startuplab i Forskningsparken i Oslo. De har også kontorer på Island og i Boston, USA der Tetzchner har bosatt seg. Bilde: Marius Jørgenrud

Chromium utgjør kjernen. Brukergrensesnittet er laget med HTML, CSS, JavaScript og så videre.

– Det gir oss muligheten til å lage noe friskt og på kryssplattform. Vi skal eksperimentere og leke oss for å finne på nye ting. Det skal se flott ut. Det at du ønsker deg funksjonalitet skal ikke stå i veien for at det også blir vakkert. Ja takk, begge deler, sier Jon von Tetzchner.

Han mener også at Vivaldi er en nettleser som egner seg godt for webutviklere og -designere. Dessverre har de ikke egne utviklerverktøy å by på, ala Dragonfly til gamle Opera. I første omgang må man nøye seg med verktøyene Google tilbyr gjennom Chromium.

Android

Hva med mobilutgave? Jo, det kommer også etter hvert.

– Mobilversjon kommer, lover han. Hvilke plattformer? Det ser de an litt. De kan i alle fall love en versjon for Android, som tross alt har 85 prosent av markedet. Tetzchner virker mer kjølig overfor Apples iOS, på grunn av deres tilnærming med ikke å tillate tolkning av kode. Dermed er man nødt til å bruke Apples egen komponent og Webkit.

Vivaldi er på ingen måte ferdig, understreker han. En technical preview er mer som en alfa-utgave å regne.

Vivaldi er en nettleser for våre venner, er slagordet deres. Her ser vi også nettleser-logoen.
Vivaldi er en nettleser for våre venner, er slagordet deres. Her ser vi også nettleser-logoen.

Hvorfor ventet dere ikke til nettleseren var mer ferdig før dere slapp nyheten?

– Jeg tror ikke du vil slite altfor mye med å finne bugs, jeg skal være ærlig på det, men vi kunne nesten ikke holde oss lenger. Vi hadde lyst til å vise frem det vi har laget. En del vil faktisk mene at dette er bra nok.

Listen over funksjoner de savner er lang, men de jobber med saken.

– Jeg mener det er behov for en browser som er annerledes. Det er ikke slik at alle skal være enkle, minimalistiske og uten funksjonalitet, foruten det som er basert på nettleserutvidelser/extensions. Jeg tror det er en brukergruppe som vil ha noe mer.

Sopranos

En del av funksjonene er ting de ansatte i oppstartbedriften selv har savnet. Men de har også en egen fokusgruppe døpt Sopranos kan Tetzcher røpe.

– Sopranos er en gjeng frivillige, 20 stykker, som gjør en kjempejobb for oss. Det har vært med på testingen.

Jon kunne lett ha trukket seg tilbake og levd godt på formuen Opera-eventyret brakte ham. Han har solgt seg helt ut av den norske nettleserbedriften. Men nå satser han i stedet friskt på det som kan bli et nytt eventyr, hvis alt klaffer.

Spørsmålet er hva forretningsmodellen er med Vivaldi. Nettleseren er gratis.

Det er avtaler med søkemotorer og lignende affiliate-partnere som er modellen.

– I Opera tjener man i overkant av 1 dollar per bruker per år. Det er ikke et veldig høyt tall. Forretningsmodellen vår er å legge inn søk og bokmerker, det er ikke noe mer avansert enn det. Får vi mange nok fornøyde brukere tror jeg vi skal få til business rundt det.

For at dette skal bli butikk må Vivaldi få «noen millioner» aktive brukere av nettleseren, forklarer han.

Vivaldi Technologies er etablert som et norsk selskap, med hovedkontor i Oslo, samt kontorer på Island og Boston, USA. Alle de 25 ansatte er aksjonærer, men Jon har spyttet inn mesteparten av pengene og sitter med snaut 90 prosent av aksjene.

Frir til «de forlatte»

Sammen har de ett eneste fokus. Etter eget utsagn er det å lage en «fantastisk nettleser» for sluttbrukere.

– Det var det jeg syntes var morsomt i Opera. Å jobbe med et fantastisk team som har brilliante ideer og i tett dialog med brukerne. Det er det som er gøy. Jeg kan love at det kommer fryktelig mye mer fra oss, sier Jon S. von Tetzchner.

– Hvordan føles det å bli konkurrent til ditt gamle hjertebarn, Opera?

– Jeg må si at Opera har gått til et annet sted. De har gått videre, ikke sant. For det første har selskapet fokusert på fryktelig mye annet enn nettleser, og de går etter en annen brukergruppe. Jeg går etter brukergruppen de har forlatt. Eksplisitt er jeg opptatt av å tilfredstille Opera 12-brukere og andre med ønske om den typen nettleser.

Kjøpt av domenehaier

Tetzchner har også et eget investeringsselskap kalt Vivaldi Invest. Det var der navnet først dukket opp.

Domenenavnene under .com, .net og .org var opptatt, men ikke av noen som faktisk brukte dem til noe fornuftig.

– Jeg kjøpte de opp fra domenehaier. Jeg måtte betale en del penger for dette, men nå har vi fått et navn som er internasjonalt og som jeg synes klinger bra, sier han.

Det stolte Oslo-teamet i Forskningsparken. Mange av de ansatte i Vivaldi er tidligere Opera-veteraner.
Det stolte Oslo-teamet i Forskningsparken. Mange av de ansatte i Vivaldi er tidligere Opera-veteraner. Bilde: Vivaldi

    Les også:

Til toppen