I disse tider med stadig flere aktører og brukere innenfor Internett-kommunikasjon, dukker nye samarbeidsformer og nye problemstillinger opp. Etter hvert er det blitt en utbredt oppfatning at flere profesjoner må samarbeide for å lage gode og helhetlige kommunikasjonsløsninger på Internett. Et spørsmål som hittil har vært forholdsvis lite diskutert er organiseringen mellom de ulike profesjonene, og hvilke roller de har og bør ha i forhold til hverandre. Denne artikkelen handler således om kompetansesamarbeid og samkvem mellom Internett-relaterte profesjoner.
Utgangspunktet mitt er nysgjerrighet og, forhåpentligvis, ingen bastante meninger om hvordan verden bør være. I Norge har vi så langt observert mange middels gode og mange dårlige former for kommunikasjon på Internett. Jeg tror nivået kan heves betraktelig ved generelt å bruke mer tid i idéfasen og sørge for at arbeidet med kommunikasjon på Internett blir strategisk forankret. Enhver organisasjon burde gjøre hjemmeleksa skikkelig før man begynner å tenke tentamen med påfølgende eksamen på nettet. Jeg tror ikke alle nettbrukere er så veldig interessert i årsberetninger og brosjyrer på nettet. Brukerne ønsker å dekke sine behov. En kritisk gjennomgang av hvilke tjenester som kan legges ut til brukerne på nettet bør således være en naturlig start i et Internett-prosjekt.
Nå er det en gang slik at alle kan ikke være best i alt. Så også i Cyberspace. Hvem er det så som kan hjelpe norske organisasjoner til å skape og videreutvikle gode Internett-løsninger? Og hvem skal sitte i førersetet og lose sin oppdragsgiver (kunden) gjennom Internett-prosjektenes faser og problemstillinger? For selv om hjemmeleksa må gjøres, så tror jeg kvaliteten i arbeidet rundt analyse, disposisjon og kravspesifikasjon også bestemmes av i hvilken grad fagfolk involverer seg tidlig i prosessen, i tett samarbeid med oppdragsgiver.
Hvem er så disse fagfolkene som legitimt har noe å tilføre i et Internett-prosjekt? Selvfølgelig har vi data- og telekomfolket som legger systemer og linjer til rette. Vi har designerne som sørger for at profil og identitet blir ivaretatt og integrert i organisasjonens totale kommunikasjonsstrategi. Vi har bedriftsrådgivere og konsulenter som involverer seg i bedriftens markedskommunikasjon. Vi har journalister og reklamefolker som jobber med det aller viktigste i kommunikasjon på nettet; innhold. Når det gjelder den dynamiske biten av innholdet blir kompetanse rundt database og informasjonsflyt særdeles viktig, og database infrastruktur er neppe reklamefolkenes kjernekompetanse. Med andre ord har vi flere profesjoner som må samarbeide. Alle ser de ut til å ha et ønske om å sitte i førersetet - la oss kalle det å være prosjektleder - og alle dyrker og forherliger de sin egen profesjon, naturlig nok; litt yrkesstolthet er nok sunt for samfunnet.
Hvem er så best skikket til å være prosjektlederen og ha ansvaret for å hente inn de ressurser som er nødvendige for å lage helhetlige løsninger? Spørsmålet har ikke noe fasitsvar. Svaret vil bl.a. avhenge av hva som skal gjøres, hvilken del av det totale prosjektet som er det mest sentrale, og hvem som kjenner organisasjonen best fra før. Hvis målsetningen kun er å lage en firmapresentasjon på nettet, vil naturligvis designernes kompetanse være mer avgjørende enn databasefolkenes kompetanse.
Selv jobber undertegnede i et teknologifokusert miljø innenfor Internett. Vår fokus er klarlagt og vi har forlengst innsett at et spisskompetent designmiljø ikke bygges på et halvt år. Vi skiller mellom statisk og dynamisk (som oftest databaserelatert) innhold i en Web-site. Vi har innsett at statisk innhold blir best ivaretatt av journalister og andre tekstforfattere, selv om også vi tilhører de 70 prosentene som mener at vi uttrykker oss bedre enn gjennomsnittet (!). Spørsmålet er bare; skal man som Internett-leverandør, enten man har reklame-, design- eller databakgrunn, bygge opp all nødvendig kompetanse på eget hus i en stor smeltedigel? Eller bør man la kompetansemiljøene leve sammen side ved side, med sin bevarte egenart, i et fruktfat?
Det er mange aspekter ved en slik undring. For det første er det ikke så dumt å tenke på hva som er det beste og det enkleste for kunden (!). For mange kokker kan gjøre kunden forvirret, spesielt hvis prosjektlederansvaret virker uklart. Et annet aspekt er: Vil man miste fokus hvis man bygger opp mange kompetanseområder internt? Uansett må enhver organisasjon være ærlig mot seg selv og ikke tro at man kan kombinere høy kvalitet og samtidig være alt for alle. Jeg tror at leverandører av Internett tjenester må stikke fingrene i jorda, og bruke tid på å analysere hva som er deres kjerneområder - hva som er deres fokus. Å fokusere på alt er det samme som å ikke fokusere, og manglende evner i selvpersepsjon gir sjelden et godt resultat for kunden.
I en forholdsvis umoden bransje som Internett-bransjen, er det av strategisk betydning hvilken kompetanse man skal ha på eget hus, og hvilken kompetanse man skal tilby via partnere. Enkelte kompetansemiljøer koster mye tid og krefter å bygge opp, og det er slett ikke selvfølgelig at alle reklamemiljøer bør bygge opp f.eks. tung datakompetanse. Det er heller ikke sikkert at datamiljøer har historie eller evner til å bygge opp høykvalitets designmiljøer. De fleste datamiljøer som har prøvd dette sålangt, har i mine øyne i beste fall bygget opp annen- og tredjerangs design-miljøer. Et annet aspekt er den potensielle økte innsikt man kan oppleve ved samarbeidet mellom flere miljøer. Forskjellige miljøer innebærer forskjellige tankesett og kulturer. Dette kan muligens stimulere og forsterke den kreative
tenkning - ut fra hypotesen om at forskjellige miljøer i sterkere grad innebærer forskjellige innfallsvinkler, referanserammer og tankesett ved løsning av et problem.
Kanskje vi i fremtiden slipper å la oss irritere av datafolk som har behov for å vise at de har vært på Java-kurs. Kanskje slipper vi også å høre på reklamefolk og datafolk som plutselig tror de er designere fordi de har lært seg et nytt verktøy. Kanskje hører vi snart og tror på folk som både har forståelse for markedskommunikasjon og datakommunikasjon. Jeg tror vi har behov for generalisten - prosjektlederen som har oversikt og tar med seg dennødvendige kompetansen ut til kunden - uansett om den er på eget hus eller ikke.
Som vi ser er det flere forskjellige måter å organisere profesjonssamarbeid på innenfor Internett-løsninger. I de nærmeste årene vil mange samarbeidsformer og konstellasjoner se dagens lys, og ingen vet med sikkerhet hva som er den mest optimale og geniale måten å gjøre det på. Konsekvensen er at de som skal velge seg en Internett tjenesteleverandør, vil høre mange gode råd og "gode råd" i tiden fremover. Siden smaken er som baken, må man selv ta stilling til hva som passer en best: En relativt forutsigbar veldreid fast klump produsert i en smeltedigel, eller et velassortert fruktfat, bestående av frukt - hver med sin bevarte smak og egenart.
