Snart fusjonerer banker med teleoperatører

- Etter to år med europeisk telekomliberalisering er de gamle monopolistene og den statlige regulatørrollen under sterkt press. Digitaliseringen av informasjon fører til at sektorer smelter sammen i et omfang og en hastighet du knapt tør tenke på i dag. Regulatørene kan glemme å forsøke å regulere seg bort fra markedets egenregulering: Det er et spørsmål om når - ikke hvorvidt - den første fusjonen kommer mellom en bank og en teleoperatør.

Det er Claudio Carrelli som sier dette. Italieneren er administrerende direktør i det internasjonale forskningsinstituttet EURESCOM og styreformann i EU-kommisjonens IKT-vaktbikkje Information Society Forum (ISF), og var torsdag i Oslo for å snakke om informasjonssamfunnets utfordringer.

Carrelli, som er telekomekspert og en av Europas ledende fagpersoner på konvergens, advarte mot "overregulering" av markedet.

- Vi lever i en tid der du ikke kommer noen vei om du tenker i gamle, dogmatiske baner. I den nye nettverksøkonomien kan en ikke lenger snakke om ditt og mitt marked. Store selskaper kan gå på snørra nettopp fordi de "gjør alt riktig". Nyskaping og innovasjon handler om å ta sjanser, om å tenke utradisjonelt. Vi er i en evigvarende evolusjon der omskiftingene nå øker sterkt i såvel hastighet som antall.

- Digitaliseringen fører til at ulike sektorer smelter sammen, det vi kaller konvergens, i et omfang og en hastighet som blir stadig større. Myndighetene frykter nettet og den nye nettverksøkonomien. De ser et behov for å etablere nye, omfattende, politiske retningslinjer og leter etter måter å beskytte sine "innbyggere" på i den digitale hverdagen. Det er en utvikling det er verdt å advare mot, mener Carrelli, som peker på at informasjonssamfunnet nå er blitt en helt en avgjørende drivkraft for økonomisk utvikling.

- Det [informasjonsamfunnet, red.anm.] fungerer som en katalysator for sysselsetting ved at nye typer jobber oppstår. Økonomien går fra å være "hard" til å bli "myk", og det vokser frem nye kulturer. Det er klart det er noe som skjer - eller har skjedd med oss - når en i svenske aviser kan lese leilighetsannonser som lyder: "Sydvendt, sentral leilighet med toveis 2 Megabit per sekund Internett-forbindelse"...

Carrelli konstaterer at to år med europeisk telekomliberalisering har ført til at de gamle monopolistene (som Telenor) og den statlige regulatørrollen (eksempelvis Samferdselsdepartementet og Post- og teletilsynet) har kommet under sterkt press, mens mobilverdenen - der liberaliseringen kom først - aldri har hatt det så godt:

- Med økt markedsliberalisering har telekomvirksomheten faktisk vokst til å bli den største enkeltstående bidragsyteren til økonomisk vekst i EU. Alt i alt snakker vi om et marked på 175 milliarder dollar - omlag 1400 milliarder kroner. Utviklingen går enormt raskt. Nå har vi over 200 operatører som tilbyr nasjonale teletjenester (52 bare i Norge, 58 i Sverige, red.anm.), over 300 operatører tilbyr internasjonale tjenester - 100 bare i England - og antallet mobiloperatører har passert 80, opplyser Carrelli.

Han tror mange lands iver etter å regulere aktørene i den nye nettverksøkonomien skyldes en dyp frykt for nettet og "de små bitenes usynlige kraft":

- 1 og 0 veier ingenting, de er formløse, har ingen fysisk størrelse, er uten farge og kan overføres med lysets hastighet. Kostnadene ved å duplisere informasjon, lage kopier, er praktisk talt null. Du kan selge dem og likevel beholde dem etterpå. Det er ikke mulig å skille mellom originaler og kopier hva kvalitet angår. Bitene stopper dessuten ikke i tollen. Myndighetene kan ikke se hvor de befinner seg til enhver tid. Det er klart noen er bekymret.

På enkelte områder er det da også grunn til bekymring, vedgår den ellers konvergensoptimistiske Carrelli:

- Det skjer åpenbart en heller tvilsom vurdering av verdien på din private sfære, en verdifastsettelse av personvernet, om du vil. I England selges det for eksempel nå digitale TV-bokser til 200 pund dersom selgeren får lov til å lagre og benytte seg av informasjon kjøperen legger igjen i boksen når hun bruker den. Uten en slik brukerprofil koster den samme boksen 360 pund. Prisen for personvern er altså satt til 160 pund, konstaterer Carrelli, som understreker at dette ikke er en utvikling han setter pris på.

Han advarer imidlertid mot å la grelle enkelteksempler skape grunnlag for myndigheters valg av reguleringspolitikk.

- Reguleringen bør ikke på noen måte vanskeliggjøre en ellers sunn markedsutvikling, mener Carrelli, som understreker at iboende ulikheter mellom konvergerende sektorer må tas med i beregningen når reguleringspolitikken skal utformes.

- Det er ikke sikkert det er dumt, og det er i hvert fall ikke umulig, at banker etter hvert kan fusjonere med teleoperatører, sier Carrelli til digi.no.

- Allerede i dag leverer enkelte teleselskaper e-handelsløsninger der operatøren utfører tjenester som før bare ble utført av banker. Dette blir en kamp mellom giganter: Enten vil bankene redusere teleselskapenes muligheter til å levere bankliknende tjenester, eller så vil telekomselskapene begynne å levere e-commerce på en slik måte at bankene reduseres til kun å behandle selve transaksjonen.

- Globaliseringen av e-commerce via Internett er ikke underveis - det skjer nå! Mitt budskap er at det gjelder å stille med et åpent sinn - det gjelder å ikke være dogmatisk. Verken mobilsystemet GSM eller Internett - to suksesser av dimensjoner - var resultat av et teknologisk behov, men derimot et resultat av markedets ønsker. Husk det!

Tidligere EU-kommissær for IT-spørsmål Martin Bangemann deltok også under Promise-seminaret i Oslo torsdag. Foruten at han - som ventet - sa seg enig i Carrellis reguleringsskepsis, hadde Bangemann lite nytt å komme med i forhold til det vi har hørt fra den kanten før. Overfor digi.no kunne han imidlertid bekrefte at han begynner i sin nye toppjobb i spanske Telefonica først i juli neste år.

Til toppen