Dagens plan for bruk av telefonnummer ble produsert for ti år siden av det daværende Televerket, og da ble det avsatt 9,9 millioner telefonnumre til mobiltelefoni, det vil si alle nummer som starter på 9. Men siden da har antall mobilabonnenter passert antall fasttelefonabonnenter med en veksttakt ingen forutså i 1980. I tillegg bruker de fleste kundene flere numre, gjerne så mange som fire, som foruten til tale går til mobilsvareren, GSM-faks og -data.
- En forutså ikke nummerbehovet for mobiltelefoni for ti år siden. Det er bare blitt slik, sier sjefingeniør i Post- og teletilsynet, Arne Litleré til digi.no.
Han sier at de to mobilselskapenes tildels sløsing med nummer også framtvinger endringer i bruken av de norske telefonnumrene. Og det må skje skal en unngå en ny stor nummerreform i Norge som den for ti år siden, da blant annet retningsnumrene ble fjernet og en mistet muligheten til å slå fem nummer lokalt.
_logo.svg.png){kind=logo}
I tilsynets verste scenario vil alle dagens telefonnumre måtte endres fra å være åtte-sifrede til å bli ni-sifrede. Da skulle det i hvert fall bli numre nok, for med ni siffer frigjøres det 800 millioner telefonnumre som Post- og teletilsynet beskriver som "tilstrekkelig i meget lang tid for et land med 4,5 millioner innbyggere".
Et annet alternativ er å ta i bruk nummer som starter på 4 - et tall som i dag ikke brukes. Da kan 8 millioner nye mobilnumre frigjøres, og det kan skje forholdsvis raskt - kanskje allerede til våren. Ifølge Litleré vil dette etter all sannsynlighet bli gjort.
Post- og teletilsynet ber nå teleaktørene om tilbakemelding på om alle mobilnummer skal gjøres nisifrede. Et mindre omfattende alternativ er å gi tilleggstjenester på mobiltelefoni som mobilsvarer, GSM-faks og -data egne prefiks slik at de kan etableres som elleve-sifrede numre. Disse numrene brukes i dag av mobilbrukerne selv, og medfører en mindre omlegging av telefonnummersystemet enn om alle numre skulle bli ni-sifrede.
En slik løsning blir dessuten mye billigere, både for operatørene og for næringslivet. Post- og teletilsynet sitter ikke med konkrete tall på hva en endring av samtlige telefonnumre vil koste, men stikkprøver som er gjort i enkelte selskap kan tyde på at sluttregningen for samfunnet som helhet vil komme på flere hundre millioner kroner, kanskje så mye som "noen milliarder".
- Vi vet at Televerket brukte et par hundre millioner kroner på den forrige nummerreformen, selv om endringer da var vanskeligere og mer omfattende enn de ville blitt i dag med datidens analoge sentraler, sier Litleré.
Om de "usynlige" mobilnumrene blir gjenvunnet og erstattet av elleve-sifrede numre, kan så mange som halvparten av numrene brukes til taletelefoni.
I tillegg til egne nummerserier for GSM, er det satt av vel én million nummer til de to NMT-systemene og en halv million nummer til personsøkersystemet. Vel halvannen million nummer er tilbake hos operatørene og deres forhandlere. I tillegg kommer churn hos mobilselskapene, som betyr at kundene bytter operatør. Da bytter en også nummer, og slike numre blir gjerne liggende "brakk" i et års tid før de tas i bruk igjen.
Selv om Litlere avventer operatørenes tilbakemelding før tilsynet bestemmer seg for hva de vil gjøre, tror han at den enkleste og billigste løsningen blir at nye mobiltjenester får et elleve-sifret nummer, mens taletelefoni beholder sitt åtte-sifrede nummer.
- Vi ser for oss at de nye mobilsystemet UMTS vil øke behovet for nye numre knyttet til flere tjenester. Også det gjør at vi tror behovet for nye telefonnumre for mobiltelefoni vil øke sterkt i årene som kommer.
Når det gjelder fasttelefoni er det såpass mange reservenumre i systemet at tilsynet ikke der dette som et problem i overskuelig framtid.
Informasjonssjef i NetCom, Guri Wormdahl, sier at det er viktig å finne de løsninger som fungerer mest hensiktsmessig og sammfunnstjenelig.
Hva det er, har selskapet ennå ikke bestemt seg for, men Wormdahl sier at selskapet er villig til å gjøre det som må til for at folk også i fremtiden skal få bruke mobiltelefonen.
Den norske planen for telefonnummer:
| Nummer fra.... | ...til | Bruksområde |
| 00 | Internasjonalt prefiks | |
| 01 | Reservert for fremtidige endinger | |
| 02 000 | 09 999 | 5-sifrede stedsuavhengige nummer |
| 100 | 189 | Standardiserte spesialnummer |
| 190 (19 000) | 199 (19 999) | Tilbyderspesifikke spesialnummer |
| 20 00 00 00 | 39 99 99 99 | 8-sifrede geografiske nummer |
| 4 | Reservert for fremtidige endringer | |
| 50 00 00 00 | 79 99 99 99 | 8-sifrede geografiske nummer |
| 800 00 000 | 899 99 999 | 8-sifrede stedsuavhengige nummer |
| 900 00 000 | 999 99 999 | 8-sifrede nummer for mobiltelefoni |
Kilde: Post og teletilsynet
