I slutten av september sa Telia Norges toppsjef Bjørn Formo til digi.no at utviklingen i Sense-saken ikke ville få betydning for beslutningen om en mobilutbygging i Norge. (se artikkelen "Modige NetCom-investorer" i høyre marg.)
Det var en interessant uttalelse den gangen, fordi den indikerte at Telia tok for gitt at dersom Sense virkelig får den tilgangen Post- og Teletilsynet har gitt dem, så ville også konsesjonsbetingelsene for Telia bli endret.
Det var og er en logisk antagelse. Begrunnelsen ligger ikke bare i at det er en rimelig og logisk juridisk konsekvens, men vel så mye i at Telia selv med "Sense-tilgang" vil være tjent med å bygge ut eget GSM-nett kun i enkelte områder fordi det vil være bedriftsøkonomisk lønnsomt å ha muligheten til å bygge selv i noen områder og kjøpe kapasitet i andre områder.
Nå har ledelsen tilsynelatende skiftet mening, og bruker Sense-saken som begrunnelse for å utsette mobilutbyggingen.
Da må ledelsen i Telia samtidig si at de uten Sense-tilgang mener en utbygging i Norge er lønnsom. Det er oppsiktsvekkende.
Telia har tidligere kommet med flere uttalelser om hvor dyr den tilsvarende satsingen i Danmark har vært. Med den mobilpenetrasjonen vi har i Norge i dag (dyrt og tidkrevende å rekruttere nye kunder), og den geografiske forskjellen mellom Norge og Danmark (høye utbyggingskostnader) vil det trolig være enda dyrere med en satsing i Norge.
Utspillet fra Telia er meget snedig, betydelig mer snedig enn det kan se ut til ved første øyekast. Et par scenarier viser hensikten med utspillet.
La oss derfor anta at Telia egentlig har kommet til den vurderingen at det ikke er lønnsomt å bygge ut et mobilnett i Norge, uansett vilkår. Da medfører utspillet at Telia prøver å benytte sin posisjon kun til å stoppe Sense i Norge - og trolig også i Sverige all den tid svenske telemyndigheter ligger noen måneder etter norske myndigheter i utviklingen.
En slik strategi vinner Telia på bare dersom de har planer om en fusjon med Telenor. Det er nemlig ikke sannsynlig at Telia ikke vil ønske å tilby mobiltjenester i Norge. Uten Sense-tilgang og uten eget nett, må dette skje i samarbeid med Telenor.
På den annen side, dersom Telia reelt sett mener en utbygging er lønnsom i seg selv, vil utspillets eneste funksjon være å forsøke å presse norske myndigheter til å holde Sense utenfor markedet, slik at det kun blir tre aktører i det norske mobilmarkedet, samtidig som man har store muligheter til å holde Sense utenfor markedet i Sverige.
En slik strategi vil selvfølgelig også være riktig dersom Telia og Telenor planlegger fusjon.
Utspillet viser altså at Telia enten ønsker å fusjonere med Telenor og derfor vil holde Sense utenfor, eller at Telia faktisk har funnet ut at en utbygging i Norge er lønnsom, og at de derfor vil holde Sense utenfor markedet for å slippe konkurransen fra enda en aktør.
Telia vil nå henge seg på Telenor Mobils argumentasjon mot Post- og Teletilsynet "Sense-beslutning". Det er ren tåkelegging fra selskapets side. Det blir synlig også fordi selskapet uten å være etablert med et eget nett i Norge, ikke kan argumentere på samme måte som Telenor Mobil mot "Sense-beslutningen".
Dersom Telia kun var tilstede i det norske markedet, ville selskapet foretrukket en Sense-avtale fremfor en egen utbygging. Det underbygges først og fremst av at en utbygging av et tredje mobilnett i Norge både blir meget kostnadskrevende, men også at Telia kommer inn i et marked som er i ferd med å modnes, og hvor det blir særdeles krevende å rekruttere nye kunder.
Telia er imidlertid til stede både i Sverige, Danmark og Norge.
Når vi vet at Telia inntil nylig mente at Sense-saken ikke ville ha betydning for utbyggingsbeslutningen, har nå Telia avkledd sin egen strategi.
Utspillet har som eneste funksjon å presse Norske myndigheter til å holde Sense utenfor det norske mobilmarkedet - og dermed øke sannsynligheten for at Sense blir nektet tilgang til det svenske mobilmarkedet.
Det tror vi myndighetene ser.
Hva myndighetene også ser er at de ved å stoppe Sense, er prisgitt at Telia og Telenor ikke fusjonerer. Dersom vi i løpet av høsten får et fusjonsforslag på bordet risikerer nemlig myndighetene at vi står igjen med to mobil-aktører i Norge. Det har norske myndigheter ikke noe stort ønske om at skal skje.
Det er derfor en skikkelig nøtt myndighetene nå får på bordet når Telia legger sin utbygging på is. Det handler ikke bare om Sense, men vel så mye om hvor mange reelle konkurrerende teleaktører vi skal få anledning til å velge mellom i Norge.
