Sniker seg utenlands i skyggen av LetsBuyIt

Mens svenske LetsBuyIt har meldt at de skal bruke over 800 millioner kroner på å rulle ut felleskjøp-konseptet på verdensbasis i år, henter norske CoShopper inn 100 millioner for å kapre åtte land innen august.

For aktører som har klokkertro på at det å komme først til mølla er det viktigste, er felleskjøpkonseptet til LetsBuyIt den foreløpige vinneren. Per 2. februar år 2000 sitter Johan Stäel von Holstein & Co med tjenester i 13 ulike land, mens CoShopper kun har en norsk versjon.

LetsBuyIt har tidligere i år annonsert at de skal bruke 100 millioner amerikanske dollar, det vil si over 800 millioner kroner (hvor av 300 millioner kroner i Europa) på å få på plass et globalt konsept. Men nordmennene er også så smått i gang med å ekspandere.

Denne uken kom meldingen om en rettet emisjon for CoShopper.com Ltd med 100 millioner norske kroner fra utenlandske og norske investorer var betydelig overtegnet. Denne summen skal holde til august hvor konseptet skal rulles ut i åtte land. Med nye rettede emisjoner i høst skal CoShopper være på plass i 15 land når år 2001 innledes.

- Det at vi har fått med oss store utenlandske investorer i denne runden gjør det lettere for oss å gjennomføre neste emisjon i selskapet.

Det sier CEO Frode Lervik, eks Orkla ASA og McKinsey, som skal lede den internasjonale ekspansjonen. Han samarbeider med Arne Næss, den høyprofilerte styreformannen. Ifølge Lervik hviler ikke Næss verken på sine laurbær eller sine milliarder.

Han skal etter sigende være en svært aktiv styrelder.

- Et kjent ansikt er en ting, men Arne Næss er også veldig aktiv og dyktig. Han jobber for oss minst to dager i uka, han har vært aktiv i strategiutviklingen og jobbet mot bankene i forbindelse med emisjonen. Han er også svært sterk på Internett, men er først og fremst en dyktig business-mann, mener Lervik.

Dot-Com-sjefen, som startet i desember, er ikke redd for å komme i bakleksa i forhold til sin argeste konkurrent.

- De som er nummer én i et slikt konsept er ikke nødvendigvis de som tjener mest penger. LetsBuyIt får premium på prisingen ute i markedet, men bruker masse midler på å markedsføre konseptet co-shopping, sier Lervik og mener at det ikke er noe problem for dem å være nummer to eller tre i de lokale markedene de skal inn i.

- Jeg regner med at det blir 3-4 store internasjonale aktører som kan leve godt av dette. Av hele e-commerce-markedet har vi beregnet at coshopping utgjør 20-30 prosent. Dette er konkurransedyktige aktører med den laveste kostnadsstrukturen av alle, sier han og mener at det etter hvert vil skille seg ut aktører som vil spesialisere seg på ulike produktkategorier.

Idéen til coshopping-konseptet er tuftet på at varene blir billigere jo flere land nettaktørene er inne i, fordi man forhandler pris overfor leverandører på vegne av et voksende volum med "coshoppere". Dermed får nettbrukerne såkalt "global kjøpemakt".

Lervik ønsker ikke å gå ut med hvor mye som skal til for å nå en minimumsmasse på brukersiden.

- For å nå kritisk masse, må vi opp i fem-seks land og vi forutsetter at vi tar en god andel av medlemmene i de enkelte landene. Vi tror likevel at vår break-even terskel ligger mye lavere en LetsBuyIts, sier han.

Hittil har LetsBuyIt satset alt hva remmer og tøyler kan tåle for å ekspandere, noe som blant annet har ført til at de har løpt både foran og etter seg selv både på levering til kundene og tåleevnen på IT-området.

En av dem som har forkastet det svenske konseptet og valgt det norske i stedet, er Janne Carlzon, en av de viktigste IT-investorene i Sverige.
Les:
Janne Carlzon med klokkertro på norske CoShopper
Janne Carlzon inn i CoShopper

Men også andre investorer er essensielle for CoShopper. Blant annet alt nevnte Næss samt Tharald Brøvig og Ørn Gruppen med Morten Astrup i spissen.


- Vi regner oss selv som et internasjonalt selskap, ikke et norsk, sier Lervik.

Han hevder imidlertid at virksomheten ikke kommer til å sentraliseres, men kommer til å få en lokal tilhørighet i hvert enkelt land. Både salg, markedsføring og innkjøp skal legges til lokale forhold samtidig som internasjonale innkjøpsavtaler skal gjøres på globale merkevarer.

Til toppen