8. november var det to år siden Telenor Online og Schibsted Nett kunngjorde sammenslåingen av sine respektive innholdssatsinger i selskapet Scandinavia Online AS, bedre kjent som SOL. Veien videre har vært tung og preget av dramatiske avvik mellom inntekter og kostnader.
SOLs kanskje største underliggende problem har vært manglende identitet og fokus både innad og utad.
Hva var og er SOL?
Selskapet beskrev seg selv så sent som i mars 1998 i syv forskjellige fasetter (se digi.nos artikkel "SOLs syv ansikter" med henvisning i høyre marg). I henhold til egen beskrivelse drev SOL med (1) redaksjonell egenproduksjon av innhold, (2) redaksjonell produksjon av innhold i samarbeid med partnere, (3) redaksjonell produksjon av innhold/annonser, (4) distribusjon, (5) trafikk, (6) utleie av serverplass, og (7) brukergenererte tjenster. Det er litt av en smørbrødliste.
SOL har vært preget av Schibsteds dedikasjon til å være nummer én på nett i Norge og Skandinavia, nær sagt koste hva det koste vil.
Og det har kostet.
Selskapet startet ut med nesten 200 ansatte og har aldri vært gnien i sin avlønning av de ansatte; selskapet skulle ha de beste folkene og var mer enn villig til å betale for det.
Å være nummer én på nett er ingen enkelt oppgave å definere, langt mindre løse. Ikke minst når man i tillegg til skyhøye ambisjoner, er sammensatt av flere radikalt forskjellige miljøer. Man lyktes simpelthen aldri med å forme en homogen og samkjørt bedriftskultur som jobbet mot en felles visjon.
I stedet endte man opp med en arrogant ukultur der det kule rådet. Det var kult å kaste opp baller, men ikke å lande dem. Folk var mer dedikert - og fikk generøs anledning - til å ri egne kjepphester, enkelte ganger på tvers av selskapets interesser.
Ikke minst tror jeg det var en overvekt av tungvektere, sterke personligheter, med egne tanker om hva SOL burde være.
Det SOL som avtegner seg nå (i kjølvannet av forrige ukes styremøte) ledet av mediekométen Kristin Skogen Lund og avisveteranen Niels Røine, og styrt av Schibsteds Sverre Munck, fremstår endelig som en mer samkjørt bedrift skalért for den virkelighet den skal operere i og rollen den bør ha. Den nye ledelsen har vist nødvendig vilje til å kutte tøft og derved gi slipp på alt som ikke bidrar direkte til å nå det overordnede lønnsomhetsmål.
SOL har en vanvittig trafikk og derfor et enormt annonseinntektspotensial. Man har kjempedekning gjennom trafikkvolumet og kan kompensere for manglende profil ved å kanalisere deler av trafikken ned i en håndfull kanaler, og vips så har man målgrupper. Derved får man i pose og sekk - konkurransedyktighet på volum og gode priser per eksponering gjennom kanalene.
Stemmer mine observasjoner, er SOL på vei til å gå fra kun å være en trafikkmaskin til også å bli en pengemaskin.
Hva tror du?
God helg!
