Solen viser fortsatt krefter

Den geomagnetiske stormen som traff jorden sist fredag, gjorde lite skade. Men solen er ikke ferdig med å vise krefter riktig ennå, forteller forsker Pål Brekke i ESA.

Solstormen som ble varslet å treffe jorden på kvelden fredag i forrige uke, kom fram på ettermiddagen, klokka 14:47 UTC. Den førte etter alt å dømme ikke til noen store skader. Stormen, som var klassifisert som en G3-storm (i en skala for kraftige stormer fra G1 til G5), var i utgangspunktet ikke ventet å gjøre annet enn å forstyrre radiosamband og gi mindre problemer for satellitter og kraftnett.

    Les også:

Pål Brekke, forsker ved European Space Agency, men lokalisert ved SOHO-hovedkvarterer ved NASA Goddard Space Flight Center i USA, skriver i en e-post til digi.no at solstormen så langt har utviklet seg som forventet, noe som viser at forskerne har forbedret sine varsler av slike stormer.

- Dette er mye takket være de kontinuerlige observasjonene fra SOHO-romsonden, forteller Brekke.

Blant de få effektene av solstormen som er blitt rapportert inn, er fra brukere av satellittelefoner.

- Slike kan falle ut på grunn av den intense UV- og røntgenstråkungen som sendes ut fra Solen under de kraftige eksplosjonene, skriver Brekke. Denne strålingen påvirker jordens atmosfære slik at signaler fra bakken og til satellitter kan falle ut.

Brekke forteller at flere ekspedisjoner som klatrer på Mount Everest i disse dager har store problemer med de satellittbaserte telefonene.

- De har ikke klart å overføre data over disse linjene slik at for eksempel deres websider ikke blir oppdatert. Dette skyldes de kraftige solstormene de siste dagene og dette vil med stor sannsynlighet fortsette ut neste uke. Radiokommunikasjonen virker derimot fremdeles, men kan også falle ut, forklarer Brekke.

Også et team som ror fra Kanariøyene og over Atlanteren har ifølge Brekke varslet om problemer med å oppdatere daglige logger og posisjoner. Flere av lagene har rapportert om tilsvarende problemer med de medbrakte Iridium-telefonene som de fjellklatrerne i Himalaya opplever.

Samtidig er en del radiokommunikasjon mellom rutefly og kontrolltårn for polare ruter blitt vanskeliggjort, i tillegg at en del problemer med GPS-systemet er blitt rapportert.

Ifølge Brekke er Telenors satellitter lite følsomme for solstormer da de ikke har komplisert elektronikk ombord eller store solpaneler. Når det gjelder det norske strømnettet skal Statnett ifølge Brekke allerede ha testet det mot slike stormer og funnet det veldig robust.

Solutbrudd Foto: SOHO

Men selv om den ene geomagnetiske stormen passerte oss i forrige uke uten store konsekvenser, betyr ikke det at solen har roet seg ned. Brekke forteller om en enormt stor protuberans som ble slynget ut fra solen lørdag 25. oktober. Protuberanser er ifølge Brekke konsentrasjoner av relativt kjølig gass - 60.000 grader Celsius - som "henger" langt oppe i solens varme korona hvor det er temperaturer på mellom 1 og 2 millioner grader. Protuberanser holdes på plass av kraftige magnetfelt.

- Når slike magnetfelt tvinnes opp - som en strikk, kan de ryke. Da slynges denne gassen ut i rommet og gir opphav til det vi kan kalle et solutbrudd - på engelsk Coronal Mass Ejection. Dette innebærer at milliarder av tonn med gass slynges ut med hastigheter opp mot 1 million km/t, forteller Brekke.

Lørdagens protuberans var over 30 ganger så stor som jorden.

- De store aktive områdene på solen dreier seg nå, slik at nye eksplosjoner kan gi mer direkte treff av jorden. Det er store muligheter for at flere store solstormer kan inntreffe de neste 10 dagene, avslutter Brekke.

Den første ventes å treffe jorden allerede i dag, tirsdag.

Til toppen