Sparer 175 millioner kroner på fri programvare i skolen

Denne uken gikk det inn en rapport til Stortinget, som konkluderer med at man kan spare 175 millioner kroner årlig på å introdusere et fritt programvarealternativ i skolen.

Det franske skoleverket har gjort det. Tyske myndigheter likeså. I Spania har flere distrikter gjort det, og Danmark og Sverige er på vei. Her i Norge er det organisasjonen Linux i Skolen som går i bresjen for det som etter hvert er en voksende internasjonal trend: Å skape reelle alternativer til Microsoft-produkter for bruk i offentlig sektor, ikke minst i skolen.

Les mer om "Skolelinux"


Den norske undervisningsloven sier at alle programmer som brukes i undervisningen er å regne som læremidler, og følgelig skal finnes på kommunens undervisningsspråk. I Norge betyr dette bokmål, nynorsk og samisk. Denne loven brytes daglig, ikke minst hva Microsoft-programmer angår.


Dette er kanskje ikke noen stor krise for andre enn de mest ihuga målfolk (bortsett fra bruddet på prinsippet om læring på eget språk, hvilket jeg faktisk mener man bør overholde).

Men hva med det faktum at en gjennomsnittlig norsk skole har et budsjett for hver lærer på 500 kroner (!) til dataopplæring, og på 1.500 kroner til MS-lisenser. Om man kunne erstatte bare en tredjedel av lisensbetalingen med fri programvare, kan altså læreropplæringsbudsjettet dobles med et pennestrøk. Formodentlig til glede for både lærere og elever.

Ganger du opp disse tallene med antallet skoler, blir det snakk om ganske mange penger etter hvert. Cirka 175 millioner i året eller deromkring, konservativt estimert. Det kunne blitt mange nye datamaskiner, det! Eller mye bredbåndstilgang. Eller kanskje til og med et skikkelig videreutdanningsopplegg for lærerne, som faktisk skal forvalte vår framtidige IKT-kompetanse.

Jeg nevnte rapporten som ble levert denne uken. Denne rapporten er det altså organisasjonen Linux i Skolen som står bak. De har allerede lagt inn noe sånt som 14 000 frivillige arbeidstimer i oversetting og tilrettelegging av fri programvare for norsk bruk. Med denne arbeidsinnsatsen i bunnen, er det faktisk mulig å ha reelle fri programvarealternativer tilgjengelige for de skoler som ønsker det, allerede fra første oppkommende skolestart: I august 2002.

For å sikre det siste, profesjonelle løftet fram mot et slikt real-alternativ, finnes det også en samarbeidskoalisjon av krefter blant annet fra Akershus Fylkeskommune, Norsk Regnesentral, Sun Microsystems, Læringssenteret, Norsk Språkråd, Opera Software og IBM.

Alle i denne koalisjonen* har forpliktet seg til å stille nødvendige ressurser til disposisjon for å komme i mål med et real-alternativ til august.

Og for ordens skyld: Hensikten er selvfølgelig ikke å hindre noen i å bruke Microsoft-programmer. De er industristandard på en rekke områder, og noen ganger er det faktisk formålstjenlig å holde seg til dèt. Hensikten er rett og slett å tilrettelegge et reelt alternativ for de skoler som ønsker å bruke en større andel av sitt allerede pressede data-budsjett på noe annet enn å betale lisenser.

Som for eksempel på å etterutdanne lærere.

- - -
P.S.

En liten begrepsforklaring for ordens skyld, og for de (antagelig ganske få) av digi.nos lesere som måtte lure på det: Med 'fri programvare' menes programvare som utvikles på verdensbasis som såkalt "open source", hvilket betyr at kildekoden er fritt tilgjengelig for alle. Dette prinsippet betyr at utviklere over hele verden kan arbeide sammen og utvikle videre på hverandres arbeid. Resultatet er programvare som stadig utvikles og forbedres, og som fritt kan videredistribueres og modifiseres etter de individuelle behov den enkelte organisasjon, bedrift eller privatperson måtte ha. Det motsatte av fri programvare er proprietære, kommersielle programmer, der brukeren låses til en enkelt leverandør som så har kjøpsbindinger for videre- og/eller supplerende bruk. Den ledende proprietære leverandør på verdensmarkedet i dag er Microsoft.

D.S.
- - -

* Nina Furu sitter som medlem i samarbeidskonstellasjonen. Hun representerer de profesjonelle tekstlige oversettings- og kvalitetssikringsressursene i kommunikasjonshuset Gazette, red.anm.

Til toppen