Spark Førde og kjør NRK på børs!

Argumentene for å opprettholde NRK som et statseid selskap blir svakere med digital kringkasting. Det er på tide å privatisere selskapet før de verdiene som er bygget opp slites vekk, skriver finansredaktør Jørgen Christiansen i dagens kommentar.

Kanalhøvdingen Einar Førde har i lang tid presset på for å få midler fra staten til å bygge ut et jordbundet, digitalt sendernett for radio og TV. Samtidig har han prøvd seg med "home-shopping" og tøyer sponsorreglene stadig lengre.

Mannen trenger penger og vil fjerne kostnader, samtidig som han vil sikre seg to av tre landsdekkende digitale TV-kanaler. Kampanjen for digital TV kjører han sammen med TV2, og i tillegg kjører han et parallelt løp på radiosiden med P4. Samtidig legges det opp til at Telenor, gjennom en stadig økende eierandel i Norkring, skal få kontroll med også det jordbundne, digitale sendernettet.

Hele suppen begrunnes kulturpolitisk, hvilket i første omgang ser tilforlatelig ut.

NRK skal gjennom produksjon av redaksjonelle produkter for radio og TV sikre ytringsfriheten, mangfold i media, en felles norsk kultur, allmenndannelse, det norske språk og oppmerksomhet rundt ulike minoriteter (se lenke i margen for detaljer.)

Problemene med slike overliggende mål for virksomheten er flere. Vi velger her å sette fokus på hvorvidt et statseid kringkastingsselskap er et virkemiddel som kan oppfylle slike mål. Vår påstand er at et satseid og statsstøttet NRK, med spesielle rettigheter på distribusjon av de redaksjonelle produktene, i denne sammenheng kun er sløsing med fellesskapets ressurser.

Vi ser ti år frem i tid og antar at vi da har digitale, jordbundne sendernett for TV og radio, flere tilbydere av digital distribusjon via satellitt, tilgang på digitale dekodere og digitale radioer til overkommelige priser, samt et bredt tilfang av redaksjonelle produkter for digital distribusjon

I en slik situasjon har kanaler slik vi kjenner dem i dag på det nærmeste utspillt sin rolle. Du ser ikke på TV2 eller NRK, og du lytter heller ikke til P4 eller Radio 1. I stedet har du funksjoner i radioen eller i TV som gjør at du lager din egen "kanal".

En sponsing av NRK koblet med spesielle rettigheter på distribusjon av digitale signaler, har da som konsekvens at det redaksjonelle produksjonsmiljøet i NRK har en kostnadsfordel i forhold til andre redaksjonelle miljøer. Den sponsingen er uavhengig av hva miljøet produserer og alle typer programmer vil relativt sett sponses like mye. (Det samme vil til en viss grad gjelde TV2 og P4 da disse nå kjører et løp sammen med Førde for å sikre seg rettigheter på distribusjon til selvkost.)

Statsstøtten, lisensavgiften og tilgangen til sendernettene blir på sikt en sponsing av redaksjonelle produkter med NRK-stempel. Det er sløsing med fellesskapets ressurser, da de kulturpolitiske målene kan nås billigere med andre virkemidler.

Dersom myndighetene sikrer at det er skarpest mulig konkurranse om distribusjon av signalene, er dette den beste måten å sørge for lave distribusjonskostnader. Det igjen åpner for at flere aktører får prøve seg på produksjon av smale programmer. For å få til dette må myndighetene utlyse utbyggingen og driften av digitale jordbundne nett fritt på markedet, og utelukke Telenor fra prosessen.

Dernest kan de reelle kulturpolitiske målene nås mer effektivt ved å subsidiere enkeltprogrammer uavhengig av hvem som produserer dem. Forutsatt da at Stortinget ønsker å bruke penger på å nå slike mål ved å sponse produksjon av redaksjonelle produkter. Vi mener at det er en uting og at det hemmer mangfoldet i pressen, men akkurat dét momentet lar vi ligge nå.

Hva så med NRK?

Selskapet har utvilsomt bygget opp en meget kompetent stab opp gjennom årene. De verdiene bør forvaltes på best mulig måte. En børsnotering vil effektivt sørge for det, samtidig som Staten trekker inn likviditet fra egenkapitalmarkedet og frigjør midler som kan brukes på andre områder i samfunnet.

Førde jobber nå for en annen utvikling. Det eneste riktige er da samtidig å fjerne ham fra stillingen som kringkastingsdirektør.

Det er på høy tid at Stortinget ser konsekvensene av den teknologiske utviklingen de alle prater så varmt for, og sørger for å foreta de grepene som er mest effektive for å nå målene de selv har satt opp. Så blir spørsmålet da, hvor klarsynt kulturminister Anne Enger Lahnstein er. Vi er ikke veldig optimistiske, men både Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre bør være klare for en slik løsning. Kanskje også Bondevik er enig?

Til toppen