Historien bak spillet bygger på en virkelig person, Erich Topp - en tysk ubåtkaptein som var sterkt fryktet av alle allierte skip under krigen. Fra 1937 seilte han en U-57, som du selvsagt også vil få muligheten til å teste ut i Silent Hunter 2.
Noe av det lureste man kan gjøre før man begynner spillet er å imidlertid å lese litt i manualen. Ikke det at kontrollene er så vanskelige, men hvis du aldri før har startet en ubåt kan det være en tanke å finne ut hvordan man gjør det før det legger ut til havs.
For da jeg først entret spillet lå den lange gamle krigsmaskinen der midt ute på havet uten å rikke på seg. Jeg klikket selvsagt febrilsk på alle knapper og duppeditter, men uten resultat. Etter å ha scannet gjennom manualen økte imidlertid forståelsen for hvordan en ubåt fungerer betraktelig.
Motoren starter med et brøl og balja beveger seg i riktig retning, og det er endelig litt fart i sakene. Wheee! Nå mangler bare fienden. De dukker etter hvert opp på kartet og jakten på engelske battle-cruisere begynner for fullt.
Overraskelsen er derfor stor når jeg oppdager at fienden enkelt unngår Tysklands store stolthet, når den ligger i overflatestilling. Selv med full fart går det for sent å ta igjen skipene.
I baljas rette element, under havoverflaten, går det imidlertid straks mye bedre. Men jeg opplevde allikevel at det var vanskelig å få skutt noen skip. Det endte med at det første skipet jeg senket var et av mine egne, som jeg hadde fått i oppdrag å eskortere. Kanskje ikke så morsomt for den store Føreren, men for kapteinen på denne ubåten var det til dels underholdende.
Det andre oppdraget går ut på å senke så mange engelske skip som mulig. Enkelt og greit, bortsett fra at de var dønn umulig å oppspore. Verken fiender, land eller et bittelite skjær var å oppdrive. Om det er jeg som plotter inn feil kurser eller om spillutgaven vi testet var et betaeksemplar av det kommende ubåtspillet, kan nok diskuteres. Dette er jo et spill hvor man befinner seg på sjøen, men det burde jo finnes andre ting der ute enn vann, vann, vann. Fiendtlige skip, en måke eller to kanskje …
Jeg som virkelig hadde gledet meg slik til å få senket noen skip. Enkelte skip fikk jeg sett på lang avstand i periskopet, men jeg kom aldri nær dem nok til å få inn en skikkelig fulltreffer. Fienden unngikk meg som best de kunne, og det var de gode til. Klarte de først å stikke av, greide jeg aldri å innhente dem igjen. For å "ta" dem må man avskjære fluktruten deres, dukke opp i bakgården eller satse på flaksen.
Men noe av det fine med spillet er at man kan få mannskapet til å bemanne kanonene, slik at man selv kan konsentrere seg om kjøringa. Det er selvsagt mye kjekkere å skyte selv, men kanskje ikke alltid lurest, da automatikken klarer å treffe ganske bra på egenhånd. Det finnes hurtigtaster for de fleste kommandoene, og de er oversiktlige å benytte.
Det feilte ikke vannet noe grafisk, bortsett fra at når man dukker under vannet ser man ingen bevegelser, igjen kan det skyldes at vi testet et betaeksemplar. Man kan sikkert finne noen timer underholdning der nede under havoverflaten i denne rusthaugen fra 1940-tallet, men det burde vært noe mer. Spillet mangler en del på både omgivelser og stemning.
Noen skjønnhetsfeil fant vi også. Det mangler rett og slett litt på grafikken. Det burde også vært noen skjær eller muligheter for å seile langs land og lignende.
Man får noen kjekke timer ute på havet, men det hele blir noe monotont og kjedelig etter hvert. Dette er et spill som klart kunne vært bedre på gameplay og grafikk. Men én ting er sikkert, det var mange forskjellige ubåter å velge mellom her...
_logo.svg.png){kind=logo}
