Spissfindig Økokrim-tolkning undergraver personvernet

Gjennom en spissfindig tolkning av begrepet "datakommunikasjonsadresse" som lurte seg inn i Teleloven i fjor, søker Økokrim å erstatte operatørers taushetsplikt med en opplysningsplikt om abonnenters bruk av Internett.

Høyesterett brukte tirsdag 7. og onsdag 8. desember til å behandle en sak knyttet til hvordan politiet skal få tilgang til materiale som kan bevise hvorvidt en person har brukt en bestemt Internett-tjeneste på et gitt tidspunkt. Det er ikke klart når en avgjørelse vil gjøres kjent. Et rykte tipper romjula.

I den offisielle beskrivelsen heter det at saken gjelder "krav om utleveringspålegg etter straffeprosesslovens paragraf 210 for navnet til internettabonnement og opplysning om hvilket telefon-nummer som er brukt ved en bestemt internettkobling." Partene er Telenor og Økokrim. Saken havnet i Høyesterett etter at Telenor tapte i Hålogaland lagmannsrett 11. desember i fjor.

Foranledningen til saken er en henvendelse til Telenor fra Økokrim for å vite om en gitt person brukte en bestemt IRC-tjeneste (Internet Relay Chat, altså en Internett-basert tjeneste for øyeblikkelig meldingsutveksling) på et gitt tidspunkt. Dette er opplysninger som kan utledes fra Telenors interne logger, og som kan være viktig bevismateriale, for eksempel i saker der pedofile påstås å ha brukt IRC-tjenester for å komme i kontakt med potensielle ofre.

Telenor avviste henvendelsen. Selskapets standpunkt er at slike opplysninger har å gjøre med personers bruk av Internett. Teleloven krever at slike opplysninger vernes av taushetsplikten på samme måte som personers bruk av telefoni. Følgelig mener Telenor at politiet må gå tjenestevei for å få denne taushetsplikten opphevet. Tjenestevei er i første omgang Post- og teletilsynet, deretter domstolene hvis tilsynet skulle nekte.

Dette er saken

Endringen av Teleloven fra sommeren 1998 påla operatørene opplysningsplikt om navn, adresse, telefonnummer og "datakommunikasjonsadresse". Økokrim søker å få Høyesterett med på en tolkning av bestemmelsen og det ellers ukjente begrepet "datakommunikasjonsadresse" slik at opplysningsplikten utvides ytterligere.

Hvis Telenor vinner, defineres "datakommunikasjonsadresse" som e-postadresse, og politiet kan ikke bruke begrepet som påskudd for å kreve umiddelbar utlevering av opplysninger knyttet til når en abonnent bruker Internett. Politiet må gå veien om Post- og teletilsynet og så til domstolene dersom tilsynet nekter.

Hvis politiet vinner, utvannes "datakommunikasjonsadresse" til å omfatte flyktige opplysninger som i praksis kan brukes til å fastsette når en abonnent har brukt en gitt tjeneste, og Telenor pålegges en plikt til å oppgi slike opplysninger direkte til politiet, i strid med det som er praksis i forhold til bruk av telefoni.

- Vi er ikke prinsipielt mot å utlevere disse opplysningene, slik det har vært framstilt i pressen, sier Hans Erik Johnsen i Advokatene i Telenor. - Men av personvernhensyn er vi pålagt en taushetsplikt. Taushetsplikten kan oppheves, men da må en offentlig instans ta avgjørelsen.

Økokrim viser til en formulering i den nye Teleloven som ble vedtatt i fjor sommer. Her heter det at taushetsplikten ikke [lenger] omfatter navn, adresse, telefonnummer eller "datakommunikasjonsadresse". Dette begrepet er ikke nærmere forklart, verken i lovteksten eller i lovforarbeidene.

- Den naturlige tolkningen av begrepet er e-postadresse, mener Johnsen. - E-postadressen tilhører abonnenten på samme måte som et privat telefonnummer. Skal man kommunisere med abonnenten må man bruke e-postadressen. Ingen annen adresse kan oppfattes som abonnentens datakommunikasjonsadresse.

Men det finnes også andre tolkninger av det juridiske begrepet "datakommunikasjonsadresse".

En tolkning er at "datakommunikasjonsadresse" gjelder abonnentens IP-adresse. Men en abonnents IP-adresse er ikke et varig fenomen. En Telenor-abonnent tildeles en IP-adresse ved påloggingen. Tilknytningen mellom abonnent og IP-adresse opphører i det øyeblikket man logger seg av. Ved neste påloggingen er IP-adressen en annen. Innsyn i en abonnements IP-adresse krever nødvendigvis medfølgende opplysninger om når disse var i bruk.

Økokrim tolker "datakommunikasjonsadresse" til også å omfatte det midlertidige vertsnavnet du får når du deltar i en IRC-sesjon. Vertsnavnet tildeles av en navnetjener. Det følger deg mens du er pålogget. Det er enkelt for andre deltakere å se vertsnavnet ditt.

- Du får fram dette vertsnavnet hvis du klikker på en deltakers alias, forklarer Johnsen. - Det består av tall og sifre som gir tekniske opplysninger, blant annet om noden som aliaset er tilknyttet. Det gir ingen direkte personlige opplysninger. Men man kan komme fram til IP-adressen, og derfra kan man knytte en forbindelse til en abonnent ved å finne ut hvem som hadde den IP-adressen på det aktuelle tidspunktet.

Konsekvensen av disse tolkningene av begrepet "datakommunikasjonsadresse" er å oppheve taushetsplikten for opplysninger om når en abonnent har brukt en bestemt tjeneste, for eksempel Internett, og erstatte den med det motsatte, nemlig en opplysningsplikt. Økokrim trekker Telenor for retten nettopp for å få fastslått denne opplysningsplikten, og har altså hittil fått medhold i lavere rettsinstanser. På den andre siden har også Telenor vunnet tilsvarende saker i lavere rettsinstanser.

- Vi godtar at taushetsplikten ikke gjelder statiske opplysninger som navn, adresse, telefonnummer og e-postadresse, sier Johnsen. - Men vi mener den er ikke opphevet for opplysninger knyttet til bruk av tjenester. Det er kurant for politiet å be Post- og teletilsynet om å oppheve taushetsplikten vår for å vite når noen har brukt sin telefon, og det går veldig fort. Det er ingen prinsipiell forskjell mellom bruk av telefon og bruk av Internett. Å vite når noen har vært på Internett dreier seg også om bruk av en tjeneste. Da må politiet gå tjenestevei også her.

Johnsen mener dette er en prinsippsak for personvernet her i landet. Utlevering av opplysninger om en privatpersons bruk av Internett kan ikke være en sak mellom et privat selskap og politiet. Det må avgjøres av offentlige instanser.

Johnsen peker også på foranledningen for den nye formuleringen i Teleloven. Man ønsket å avskaffe ordningen der politiet måtte henvende seg til Post- og teletilsynet for å få oppgitt abonnenters hemmelige telefonnummer. Dette var en formalitet som kostet betydelige ressurser, siden nærmere fire av fem henvendelser fra politiet til Post- og teletilsynet dreide seg om å få oppgitt abonnenters hemmelige telefonnummer. Bakgrunnen for ordningen var at Justisdepartementet i 1995 ga uttrykk for at de oppfattet hemmelig telefonnummer som bruk av teletjeneste. At politiet nå avviser at bruk av Internett dreier seg om bruk av en tjeneste, har ikke departementet tatt stilling til.

Siden oktober har digi.no skrevet disse artiklene om personvern og Internett:


Vil ha Vær Varsom-plakat for videobilder på nett
Amerikansk nettsted samler bakgrunn om Echelon
Datatilsynet: Rekrutteringsfirma har ulovlig database
RealNetworks beklager personvern-overtramp
Krever konsesjon for å servere småkaker
Personvern best i bedrifter, ikke det offentlige
Kyber-lektor med publiseringsproblemer

Til toppen