Spøker for bredbånd i distriktene

Et flertall på Stortinget avviser IKT-Norges forslag om bredbåndsfond. Distriktene får svi.

I forrige uke foreslo IKT-Norge et øremerket bredbåndsfond på friske tre milliarder kroner knyttet opp til et treårsprogram for å sikre alle bredbånd innen 2007.

    Les også:

Per Morten Hoff i IKT-Norge var optimistisk og følte han hadde et politisk flertall og vilje til å investere i bredbåndsfondet.

- Det er først og fremst politikere som nå må ta ansvar, påpekte Hoff til digi.no i forrige uke, og begrunnet det med at bredbånd er en av de viktigste nasjonale satsninger noensinne og er først og fremst et politisk middel.

Men regjeringspartiene og Arbeiderpartiet støtter ikke forslaget, som i går ble nedstemt av Ap. Selv om Aud Gaundal i Ap som leder forhandlingene i næringskomiteen bedyrer at staten vil gå inn med statlige midler i markeder der det ikke er dekning, har Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV liten tro på gjennomføringsevnen.

- Det er ikke realistisk at hele befolkningen vil bli dekket i løpet av 2007 med de føringer som ligger i avtalen mellom Ap og regjeringen, uttalte Øystein Hedstrøm i FrP til Aftenposten i går.

- Dette er både skuffende og overraskende, sier prosjektleder Fredrik Syversen i IKT-Norge.

Han frykter at distriktene, kommuner og institusjoner som skoler, sykehjem og kommunaladministrasjon vil bli skadelidende av vedtaket.

- Dette vil skape en digital skjevhet og er ikke forenelig med IKT-Norges tankegang om like konkurransevilkår til alle, sier Syversen.

Mens større bedrifter og institusjoner i sentrale strøk kan sno seg på at alt ligger klart, kan distriktsnorge bli liggende mange år tilbake i utviklingen.

Det sier seg selv at når en kommunaladministrasjon ikke kan koble seg opp på bredbånd, så er det distriktsnorge og innbyggerne her som får svi, mener Syversen.

Røros kommune er et eksempel på en kommune som kunne komme riktig skjevt ut dersom ikke Røros E-verk hadde trått til. Med 6000 innbyggere og 2000 kvadratkilometer i areal, er dette en typisk plass de store bredbåndsutbyggerne ikke ville ha prioritert.

Heldigvis har det lokale e-verket, Røros E-verk etablert et datterselskap og investert flere millioner kroner i å bygge ut infrastruktur for bredbånd som dekker hele kommunen og som alle kan nyte godt av.

- Bredbånd ville vært helt urealistisk for oss, dersom vi ikke hadde fått opp dette flotte initiativet fra lokale krefter, forteller rådmann Helge Stølan til digi.no.

Til toppen