Sponheim: 12 tiltak for år 2000

Næringsminister Lars Sponheim la fram sin oppfølgingsplan for håndtering av år 2000-problemet samme dag som Stortinget debatterte en interpellasjon fra Arbeiderpartiet om hva Regjeringen akter å gjøre med saken.

Det virket som om framleggingen av planen kom noe bardus på flere av stortingsrepresentantene som deltok i debatten. Selv om noen av innleggene ble skrevet om i siste liten, haglet det av krav om at Regjeringen må komme med konkrete tiltak, samtidig som ingen var villige til å kommentere de tiltakene vi som satt i presselosjen hadde fått utdelt skriftlig.

Arbeiderpartiets Kjell Opseth var blant dem som "savnet konkrete utspill". Spontanitet er heller ikke hans sterkeste side.

Oppfølgingsplanen kan du selv laste ned fra Odin - det nøyaktige nettstedet er oppgitt øverst til høyre i denne artikkelen. Og ikke nøl med å sende dine synspunkter tilbake til næringsministeren, e-posten er: sponheim.lars@nhd.dep.telemax.no.

Dette er listen over planens tolv tiltak:

1. Alle virksomheter i statlig og kommunal forvaltning må gjennomføre statusanalyse, utarbeide fremdriftsplan og beredskapsplan vedrørende år 2000-problematikk.

2. Det skal være en år 2000-kontaktperson i hvert departementet og i underliggende etater.

3. Det må stilles krav om år 2000-garanti ved offentlig innkjøp og kontrakter.

4. Konsekvenser med hensyn til år 2000-problematikk skal vurderes ved forslag til lov- og regelendringer

5. Det skal gis halvårlig informasjon til Stortinget om status for år 2000-problematikken i statsforvaltning, kommunal sektor og privat næringsliv

6. Det etableres en Aksjon2000-enhet som skal bidra til informasjonsformidling og samordning mellom statsforvaltning, kommunal sektor og privat næringsliv.

7. Det skal tilrettelegges for informasjon og kompetanseheving rettet mot små og mellomstore bedrifter vedrørende år 2000-problematikk.

8. Det etableres en år 2000-telefon for informasjon om år 2000-problematikk

9. Det etableres kortsiktige ekstraordinære opplæringstiltak for å kvalifisere personer til å utføre arbeidsoppgaver i forbindelse med år 2000-problemet

10. I kritiske sektorer skal det gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser vedrørende år 2000-problematikk.

11. Det skal for kritiske sektorer utarbeides kriseplaner for å møte uforutsette situasjoner ved tusenårsskiftet.

12. Det gjennomføres om nødvendig beredskapsøvelser på aktuelle områder.

Det er selvfølgelig lite å si i mot denne listen, annet enn at den skulle kommet for minst et år siden, og at denne slendrianen gjør de to siste punktene desto mer nødvendige.

I Stortinget var det punkt seks, om en Aksjon2000-enhet for å bidra til informasjonsformidling og samordning mellom statsforvaltning, kommunal sektor og privat næringsliv, som vakte mest oppmerksomhet. Før Sponheim fikk ordet, hadde både interpellant Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og forslagsstiller Carl I. Hagen forlangt nettopp en slik enhet.

- I Nederland er det etablert en tusenårsplattform, en liten gruppe av personer fra embetsverket, industri og forbrukerorganisasjoner som skal planlegge tiltak for å øke oppmerksomheten, utveksle kunnskaper og erfaringer, skape oversikt over omfanget av utfordringer. Den tidligere konsernsjefen i Philips leder plattformen. Dette synes for meg som en nyttig koordinering, sa Schjøtt-Pedersen.

Carl I. Hagens forslag lød: "Stortinget ber Regjeringen sørge for opprettelsen av en egen organisatorisk enhet, f. eks et "År 2000-Kontoret" som rapporterer til Regjeringen for å koordinere og lede det norske samfunns amp mot År 2000 dataproblemet."

Hagen understreket at bemanningen har alt å si for den signaleffekten Regjeringen ønsker å oppnå, og sa at man må finne erfarne, kjente og respekterte folk på nivå med dem som var rekruttert i Nederland.

Til toppen