Sponheim: 40 tiltak skal gjøre utkant til forkant

Det står mye "vurderes", "med sikte på" og "innrettes mer" i næringsminister Lars Sponheims Næringsrettet IT-plan 1998-2001 som ble lagt fram onsdag formiddag. Han forsikrer likevel at det er en handlingsplan - med vekt på handling.

Planen bærer den visjonære tittelen Norge - en utkant i forkant. Den beskriver kjente problemer, og foreslår 40 tiltak. Ansvaret for hvert tiltak er tilordnet et spesifisert departement, med unntak av ett ("styrke utvikling av metodeorientert programvare som spenner fra grunnforskning til produktutvikling") som er tillagt Norges Forskningsråd.

- Språkbruken og manglende tallfastsettelse skyldes at vi har en vanskelig budsjettprosess foran oss for 1999, sier Sponheim. Inntrykket han søker å formidle, er at når planen "vurderer" å opprette 500 nye studieplasser innen informasjonsteknologi, er det regjeringens politikk å opprette disse 500 studieplassene. Ha dette i mente når du leser planen, som er lagt ut på Internettet (se nettadressen øverst til høyre).

Sponheim legger vekt på å plassere planen på et fundament han kjenner godt til: sentrumregjeringens helhetlige politikk. Han bekrefter standpunktene sine fra valgkampen om å gjøre teknologi til en nasjonal suksessfaktor, og at myndighetenes oppgave er å fjerne hindringer og legge forhold til rette for at kreativitet og teknologi kan møtes til samfunnets beste. Han gjentar behovet for drahjelp til små og mellomstore bedrifter, og siterer statistikk som viser at Norges samlede IT-industri har en årsomsetning på 96 milliarder kroner (tall fra 1995), en eksport på 9 milliarder kroner (1996), og 77.000 ansatte (1996).

I formuleringene av tiltak for "internasjonalisering og eksportrettet vekst" er det ikke mye som minner om det mange oppfattet som Senterpartiets prinsipielle avvisning av internasjonalisering etter kulturminister Anne Enger Lahnsteins kommentarer til forslaget om å slå sammen Telenor og Telia. Det tyder på at Sponheims realistiske og pragmatiske innstilling er i ferd med å rydde budsjettstien for intern motstand.

- Det fremste målet med Næringsrettet IT-plan er å bedre kompetansesituasjonen i arbeidslivet, sier Sponheim. På møtet med pressen var det disse tiltakene han trakk spesielt fram:

  • 500 nye studieplasser innen IT (Sponheim nevnte i spørsmålsrunden at dette i første omgang ville koste rundt 50 millioner kroner)
  • Rekruttering av IT-fagfolk utenfra EØS-området (siden Europa for øvrig deler våre kompetanseproblemer)
  • Forbedre lærersituasjonen på høyskoler og universitet ved at næringslivet bidrar med professor II-stillinger og liknende bistillinger
  • Få til ordninger som gjør at næringslivet skifter ut sine PC-er oftere, og lar skoleverket overta for eksempel halvannet år gamle maskiner (Sponheim antydet skatteincentiver, ansvaret her er fordelt mellom Næringsdepartementet og Utdanningsdepartementet)
  • Etablere pilotprosjekt for å fremme elektronisk handel (Sponheim la til noe som ikke er nevnt direkte som tiltak i planen, nemlig at lovverket også må endres)
  • Pilotprosjekter i utvalgte kommuner for å utvikle og demonstrere informasjonsnett (kommunene er ikke valgt ut ennå)
  • Norskspråklig programvare og norskprodusert multimedia etableres som satsingsområde (som symbol på dette viste Sponheim en animert reklamefilm for planen, laget av Funcom)
  • Norsk forskning og utvikling knyttet til Internett2
  • Mikroteknologi etableres som satsingsområde
  • Nye regler for bruk av opsjoner i arbeidsforhold (Sponheim sa han vil ha ordninger som er gunstige for sliterne, men som ikke kan utnyttes av Schnitlerne)
Til toppen