Totalt sett vil dette bringe Norge opp på nivå med Sverige, Danmark og England, når satsingen sees i forhold til innbyggertallet. Regjeringen legger også stor vekt på etterutdanning av lærere, og vil bevilge penger slik at lærere kan få permisjon til å hospitere i næringslivet.
Regjeringen vil satse 150 millioner kroner for å styrke bruken av IKT i skolen, og vil fordele midlene både til lærerutdanningsinstitusjoner, etterutdanning for lærere og til konkrete prosjekter på skolene. I tillegg tredobles innsatsen for å utvikle norske elektroniske læremidler.
Foreløpig er disse fordelingene foretatt for år 2000:
Kompetanseutvikling for lærere.
- 30 millioner kroner til lærerinstitusjonene slik at alle nye lærere skal få skikkelig erfaring med IKT gjennom studiearbeid og praksis i skole.
- 45 millioner kroner til etterutdanningstilbud av lærere innen IKT.
Forsknings- og utviklingsarbeid.
- 35 millioner kroner til forskning, forsøk og utvikling.
Elektroniske læremidler.
- 20 millioner kroner til utvikling av nettbaserte læremidler, nye elektroniske læringsmiljøer og elektronisk støtte- og veiledningstjeneste.
Gjennom støtte til tellerskrittutgifter får ungdomsskolene til sammen 12 millioner kroner. (se egen sak).
Kirke- utdannings og forskningsdepartementet (KUF) legger på grunnlag av dette frem en ny IKT-handlingsplan i løpet av 1999. I tillegg trappes det opp en ordning der bedrifter og offentlige institusjoner leverer brukte PC-er til skolene (se egen sak).
Næringsminister Lars Sponheim sa under en pressekonferanse om IKT-satsing i skolen at dette ikke bare er valgflesk. Han innrømmet motvillig at noen saker må nedprioriteres for at skolepakken skal kunne gjennomføres, men ville ikke komme nærmere inn på dette.
- Lilletun og jeg; vi er to fornøyde karer som kan legge frem denne satsingen her i dag, avsluttet han.