Landbruksminister Lars Peder Brekk (SP) hadde store ambisjoner med eSporingsprosjektet. Så langt har ikke systemet til over 70 millioner kroner blitt noe av. (Bilde: Fotofikling: Per Ervland)

Sporingsdugnad ble IT-fiasko

Landbruksdepartementet skulle spore all mat. Det endte med et system ingen vil ha.

Etter at en ung gutt i 2006 døde som følge av en e.coli-infisert morrpølse kom sporing av matvarer for alvor på agendaen i Norge. Daværende landbruksminister Terje Riis-Johansen inviterte matnæringen til å delta i en dugnad sammen med myndighetene for å etablere en omfattende elektronisk infrastruktur for sporing av matvarer.

Hensikten var å lage et system som gjorde det mulig å spore tilbake hver eneste komponent i en matvare. Dermed kan man avdekke hvilke matvarer som infisert med for eksempel e.coli-bakterien.

Da prosjektet ble presentert av landbruksministeren i 2007 ble det beskrevet som en «sentral del av regjeringens matpolitikk».

Siden den gang har det ikke skjedd mye håndfast. Landbruksdepartementet har alene bevilget over 70 millioner kroner – men systemet er ikke i drift og det blir neppe lansert som forventet.

I 2009 inngikk Landbruksdepartementet en avtale med IT-selskapet Ergogroup (i dag kjent som Evry) om å utvikle den elektroniske infrastrukturen, noe som kan betegnes som en prestisjekontrakt for Norges største IT-selskap. I 2010 ble også nåværende landbruks- og matvareminister, Lars Peder Brekk, invitert til Evrys årlige arrangement IT-tinget for å presentere visjonene bak den banebrytende løsningen.

– Går det slik vi håper og tror vil eSporingsløsningen (som er utviklet av Ergo Group) bestå alle tester og være klar for å tas i bruk sommeren 2011, sa Brekk på konferansen.

Slik gikk det ikke. Tidsfristene sprakk som såpebobler.

Det viste seg nemlig å være langt mer problematisk å lage en løsning som fungerte etter hensikten: Nemlig å spore matvarer fra opprinnelsesstedet til middagsbordet.

- Løsningen er i godkjenningsfasen nå, og den legger til rette for sporing både fremover, bakover og på tvers av verdikjeder slik ambisjonen var. eSporingsprosjektet har også bidratt til mye godt arbeid for å styrke sporbarheten for mat i Norge. Det synes imidlertid foreløpig ikke realistisk med en bred utrulling av den tekniske løsningen langs hele verdikjeden og på tvers av bransjer, slik ambisjonen var ved oppstart av prosjektet, skriver ekspedisjonssjef i landbruks- og matdepartementet, Gunnar Hagen, i en e-post til digi.no.

Han erkjenner at det har vært tekniske utfordringer underveis i utviklingsarbeidet

Det er ikke bare det tekniske som har vært vanskelig. Bedriftene som deltok i etableringen av den omfattende elektroniske infrastrukturen skulle nemlig ta over driften av løsningen. Det var hele forutsetningen for prosjektet. Men aktørene i matvarebransjen har så langt ikke villet delta. Et midlertidig styre, bestående av representanter for næringen, førte forhandlinger med staten og landbruksmyndighetene om å overta løsningen i fjor høst. Men forhandlingene strandet.

– Interimsstyret fant på dette tidspunkt at det ikke var tilstrekkelig kommersielt grunnlag for å ta i bruk løsningen i bedriftene, og at det var behov for å synliggjøre en klarere og mer positiv kost/nytte, skriver Jens Olav Flekke som leder Dagligvarehandelens Miljøforum, som representerer en svært viktig aktør: Dagligvarekjedene.

digi.no har vært i kontakt med en lang rekke aktører i forbindelse med denne saken. Flere vil ikke la seg sitere men bekrefter holdningen fra dagligvarebransjen. Aktørene i matvaresektoren har i dag store og omfattende systemer for å spore matvarer og eSporingssystemet skulle komme i tillegg til dette.

Fra flere aktører blir det fortalt at de ikke ser den store nytteverdien i slik systemet i dag er etablert.

Ekspedisjonssjef Gunnar Hagen i landbruksdepartementet skriver i en e-post til digi.no at det har vært utfordrende for departementet å sitte i førersetet for dette utviklingsprosjektet.

- Det har tidligere i prosjektet vært bred oppslutning i styringsgruppen der næringen er tungt representert og også i annen dialog mellom myndigheter og næring. Samtidig har bedriftene vært avventende til nytteverdi utover samfunnsnytten av en felles sporingsløsning, skriver Hagen.

- Departementet vurderer å gjennomføre en ny sporingsundersøkelse for å se om sporbarheten av mat er forbedret som følge av alt det gode arbeidet som er gjort i tilknytning til prosjektet. Sist en slik undersøkelse ble foretatt, i 2009, viste det seg at bare 53 prosent av produktene som ble undersøkt kunne spores gjennom hele verdikjeden. Hvis sporbarheten ikke er vesentlig forbedret, vil jeg tro matbransjen vil være tjent med å vurdere nytten av løsningen en gang til, sier Hagen.

    Les også:

Til toppen