JUSS OG SAMFUNN

Språkets prostituerte byråkrater

Oversettere i statsbyråkratiet bedriver språklig hor. Det mener i alle fall Jon Michelet. I ukens mediekommentar går han inn i en språklig kamp mot Oscar Wilde.

Jon Michelet
22. okt. 1996 - 00:00
 <i>Illustrasjon:  Elisabeth Vold Bjone</i>
Illustrasjon:  Elisabeth Vold Bjone

Forleden dag brakte Dagbladet et Oscar Wilde-sitat i rubrikken for gullkorn (samt sølv-, bronse-, og steinkorn) på baksida. Jeg skulle gjerne ha gjengitt sitatet nøyaktig. Men den som jobber på nett blir uvøren med papir. Siden alt jeg skriver nå kan lagres med et tastetrykk, slenger jeg Dagbla' for i går og forsømmer mitt klipparkiv. Går jeg så til Dagbladets nettsted, finner jeg ennå bare et ganske snevert utvalg av stoff, ikke et komplett arkiv med alle Dagbladets sider, inkludert sistesida.

Det Wilde sa lød omtrent sånn: "En mann som nøyer seg med å kalle en spade for en spade er så innskrenket at han bør settes til å arbeide med en spade resten av livet."

Wilde var som kjent en makelig anlagt aristokrat med betydelig forakt for kroppsarbeid. Men han hadde et poeng. Det kan bli noe for lettvint å bare kalle en spade for en spade. Det gjelder i grøftegraverlivet, der det ofte kan være bruk for større presisjon i omtalen av et sentralt arbeidsredskap. Er det en stikkspade som trengs til denne grøfta eller er det ei skuffe? I juridisk sammenheng kan det kanskje være nødvendig å definere en spade som "et arbeidsredskap til bruk under manuell manipulasjon av jordmasse".

Likevel er det noe grunnleggende greit og sunt for skrivende folk i dette å holde seg til at en spade bør kalles en spade. I semantikk-timene på Journalistskolen på slutten av 1960-tallet lærte vi at en journalist som holder et for høyt språklig abstraksjonsnivå er en dårlig journalist, men kan bli en suksess som politiker.

Gjennom åtte år i Østfold fylkesting sloss jeg - som dårlig politiker - mot de suksessrike politikernes språk. Jeg kunne leve med at de ikke greide å kalle en spade for en spade. Det som vakte mitt raseri var når de brukte språket for bevisst å kamuflere virkeligheten, fylkespolitikkens mer dystre realiteter. For eksempel forsvant ordet "nedlegge" ut av fylkespolitikernes vokabular. Røverg­løgge byråkrater i fylkeshuset fant ut at det klang bedre å skrive "omstrukturere". Enda gløggere byråkrater i Sverige fant en tilsvarende språklig oppskrift da arbeidsledigheten i landet nådde nye rekorder. De bestemte seg for at en arbeidsløs heretter skulle kalles "fristilt". Det klinger jo så vakker, ordet fri.

Som en språkets mann, en som har levd av å skrive i snart tretti år, har jeg liten toleranse for all slags språklig fusk og løgnaktighet og bløff. Derfor tenner jeg på alle plugga når jeg får vite at Schengen-avtalens tekst er oversatt på en tendensisøs måte, slik at avtaleteksten skal bli mindre kontroversiell og lettere å selge til det norske folk.

Man kan mene hva man vil om Schengen-samarbeidet om opphevelse av grensekontrollene i Europa. Uansett oppfatning om selve saken, bør vel alle være enige om at en så viktig avtales ordlyd skal være oversatt til norsk på en mest mulig presis måte. Den som ønsker å svelge Schengen-pilla bør kunne være sikker på at det ikke er en språklig sukret pille vedkommende tilbys.

Den opprinnelige teksten er på fransk. Oversettelsen er blitt foretatt i Justisdepartementet, helt sikkert av eksperter med høy faglig kompetanse. Det franske begrepet "surveillance discréte" kan nokså enkelt, greit og presist oversettes til norsk som "diskrét overvåking". Men siden ordet overvåking på norsk er temmelig belastet for tida har de høye kvinner i Justisdepartementet funnet ut at en slik oversettelse blir for drastisk. Derfor har de bestemt at det skal hete "observasjon" isteden.

Politikere som tar initiativ til slikt språklig juks har jeg ikke mye respekt for. Men vi kjenner jo lusa på gangen. Mest spekulerer jeg derfor på hva som har foregått inni hodene på de meget kompetente oversetterne. Tar de virkelig på sin profesjon med en slik letthet at det ikke betyr noe for dem om de må prostituere seg når de får beskjed om det?

Et sentralt verktøy i Schengen-samarbeidet er en database kalt Schengen Information System (SIS). Det er et register for personnavn. Hvis et personnavn skal føres inn i et register, skriver vi på godt norsk at navnet blir registrert. Det blir registrert i et register. Men til og med en slik enkel språklig sannhet ble for sterk for det departementet som Grete Faremo bestyrer. Justisdepartementet har derfor fått oversetterne til å erstatte ordet "registrering" med "melding". Det høres jo mer uskyldig ut, omtrent som å få med melding hjem hvis man har gjort noe gærn't på skolen.

Begrepet "uønskede personer" fantes i en uoffisiell oversettelse til norsk av Schengen-avtalen. I den offisielle oversettelsen som nå foreligger er begrepet rett og slett fjernet.

Hva pokker er det som foregår inni hodene på oversetterne når de lar seg lede til å bedrive manipulasjon på denne måten? Hvordan er det mulig å gjøre seg så liten i forhold til makthaverne?

I en mer og mer komplisert verden blir eksakt språk stadig viktigere. Vi skal ikke tolerere makthavernes fordømte juks, som de bedriver bare for å bli sittende tryggere på taburettene sine og for å kunne selge såpa si på glattest mulig måte.

Av og til skulle jeg ønske at det fantes et slags språkvirus, like dødelig som HIV-viruset, som angrep oversettere i statsbyråkratiet når de bedrev språklig hor.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.