Informasjonskonsulent Jon Grepstad i Norsk språkråd har gravd fram signalene i fagproposisjonene til både Kulturdepartementet (KD) og Nærings- og handelsdepartementet (NHD). Norsk språkråd arrangerer seminaret Språkteknologi på norsk på Lysebu mandag og tirsdag 12. og 13. oktober, sammen med Norsk infrastruktur for språkteknologi.
NHD nevner språkteknologi som et område for "styrking av FoU [forskning og utvikling] mot IT-næringen under Forskningsrådet". Under avsnittet om "tverrfaglig forsknings og utviklingsområder, satsing på informasjonsteknologi" heter det at "multimedia og språkteknologi skal prioriteres som nye satsingsområder".
KD skriver at "Kulturpolitikken må også ta utfordringene knyttet til språkvern i IT-samfunnet", og legger til noen lange avsnitt som godt kan tolkes som velvilje.
Tore Burheim fra ISI AS i Bergen er leder for seminarets programkomite, og er veldig glad for at det endelig ser ut til å skje noe.
- Statsbudsjettet sier at språkteknologi er et satsingsområde. Selv om det ikke inneholder noen konkrete bevilgninger, er antakelig dette bare en utsettelse, noe som falt for nedskjæringsøksa internt i regjeringen.
Burheim forsket i språkteknologi i mange år hos Telenor, de første i Norge som gjorde noe på dette feltet.
- I Sverige er det brukt 50 millioner kroner på språkteknologi, og EU har pøst milliarder inn i utvikling av blant annet oversettelsessystemer. Egentlig er det en skandale at språkteknologi behandles så stemoderlig i Norge. Det som har skjedd i høst, og som uttrykkes i utkastet til statsbudsjett, er at den politiske ledelsen har skjønt at dette har nærings- og kulturpolitiske konsekvenser. Vi må selv utvikle språkteknologi på norsk. Gjør vi ikke det kan norsk miste domener for bruk. På lang sikt vil vanlig norsk få samme stilling som nynorsk har i dag. Det vil brukes i hjemmesfæren og i poesien, men ikke i arbeidslivet. Dette er kulturpolitiske konsekvenser som står i strid med det alle sier at de ønsker.
Det er stor interesse for språkteknologi, og det virker ikke vanskelig å få tak i kompetanse, bare man stiller midler til rådighet. Burheim forteller at det ble gjort sonderinger i fjor for å få en norsk utgave av IBMs talegjenkjenningsprodukt. Sonderingene strandet etter det første anslaget over hvor dyrt det ville bli. Men det finnes miljøer som kan gjøre noe, i Telenor og på universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim. Den eneste kommersielle tjenesten fra norsk språkteknologisk forskning hittil er Telenor Nextels opplesing av e-post.
Et viktig innlegg på seminaret skal holdes av Forskningsrådets Tron Espeli. Han beskrives som "rådets mann på IT-aktiviteter". Hans emne er "Rammevilkår for språkteknologisk forskning og utvikling i Norge". Et annet sentralt innlegg er det til Jo Lernout fra det belgiske selskapet Lernout & Hauspie som er hovedpartner til Microsoft innen talegjenkjenning. Seminaret åpnes leder for regjeringens IT-utvalg, politisk rådgiver i Nærings- og handelsdepartementet, Hans T. Antonsen.
Arrangøren Norsk infrastruktur for språkteknologi (NIFST) beskriver seg som "et samarbeid mellom språkteknologiske forsknings- og utviklingsmiljøer i Norge. Formålet er å styrke norsk språkteknologi ved blant annet å utveksle språklige ressurser. I dag deltar institusjoner fra næringslivet og de tre største universitetene i samarbeidet som er åpent for alle institusjoner som ønsker å bidra til, og ta del i eksisterende og fremtidige nasjonale språkteknologiske ressurser."
Det er utfyllende informasjon om seminaret på nettstedet til Norsk språkråd.
