Nihil sine labore - intet uten arbeid.
Det sa borgerskapet før.
I dag sier de: Nihil sine e-biz.
Man kunne gjøre alt, si alt og mene alt uten at noe var feil. Den nye økonomiens e-dogme blir messet fra "representanter fra den nye offentlighet." Mennesker med en CEO-tittel i et selskap (som bytter navn en gang i uken) ble dratt opp til Marienlyst for å snakke om "dette nye og spennende" som "førtiåringene burde pisse i pur frykt" osv.
Disse geniene skulle føre oss inn i himmelen, til det teknologiske utopia man hadde drømt om siden Sovjet så sine betongmasser reise seg.
Nå bygges nye eventyr. Spray, SOL og andre virtuelle merkevarer er nesten ikke-eksisterende i den daglige rapporteringen fra Etikkens Høyborg på Marienlyst. Einar Førde & Co - for ikke å snakke om de litt lenger ned i bykjernen, i Akersgata - har fortsatt vanskelig for å svelge virkeligheten slik den nå er blitt.
En av de utfordringene de blir nødt til å forholde seg til, er Spray, et selskap som baserer sin virksomhet blant annet på å utnytte stoff som andre har produsert: Selskapet er som en luftballong som er er helt avhengig av eksterne forhold for å holde seg svevende.
Ambisjonene til Spray er som i de fleste andre Internett-selskaper: globale. Hele verden skal inntas i løpet av ufattelig kort tid, og det skal helst skje så raskt at ingen andre fatter hvor fort det går.
Spray er et barn av det glade 90-tall. Da skulle business omdefineres. General Electrics (GE) toppsjef Jack Welsch, proklamerte i The Economist at hans enorme organisasjon skulle omdefineres hele tiden, hver dag. Den skulle dø, oppstå, styrkes, så drepes. Den totale forvirrelse, fordi alt går så fort likevel.
Spray definerer seg som en del av den nye økonomien. Selskapet er nettbasert og samtidig et nettverk av tjenester og produkter. Av portaler og innhold. De enorme kostnadene som er forbundet med å utvikle, vedlikeholde, prøve og feile. Alt de investerer til å etablere, vedlikeholde, posisjonere, prøve og feile skal kaste av seg.
Spray må bli verdensmestere. Greier de ikke dét, er de fortapt, som en invalid 17-åring som får avbrutt en svært lovende fotballkarriere.
Forskjellen på Spray og GE er åpenbar. GE har under Welsch blitt en av de få, ultradynamiske industribedriftene i verden. For at den enorme organisasjonen ikke skal stivne har det vært viktig for Welsch å "myke opp." Spray kan knapt kalles en " stiv business."
Spray skal etter hvert tjene penger på sin posisjon (positur?). Til nå har selskapet pøst ut penger på å komme i denne posituren. Men en dag må selskapet tjene penger. En dag må pengene renne rett vei for det svenske selskapet. Innen den tid må investorpenger hjelpe barnet å puste.
Men en bedrift er en bedrift, en bunnlinje er og blir en bunnlinje og penger er og blir penger, i all fremtid. Amen.
Det svenske selskapet hadde for en tid tilbake en reklamefilm på TV for sine nettportaler. Der var det to svenske gutter (dubbet til norsk i Norge) som diltet rundt i skogen uten mål og mening. Den ene gutten (han blonde med det sløve ansiktet) lurte på hva Spray var. Den andre gutten (aner vi en BI-gutt med latinske aner- melodramatisk!) vet hva Spray er og later som han kaster nøklene til kameraten sin utover et jorde. Så viser han nøkkelknippe til sin kamerat (som da speider syre-sløvt etter nøklene sine utover jordet) og sier: Dette er Spray.
Forvirret?
Husk at den nye økonomien er urørt terreng der det hviler en tåke av ungdommelig, for ikke å si barnslig, mystisime. Man definerer reglene selv og bunnlinje, cash flow, omsetning, likviditet, balanse, herregud disse kjedelige ordene, er erstattet med CRM, Time-to-market, E-satisfaction, e-commerce, c2c, b2c, b2b.
"Og det er her Spray kommer inn i bildet." Det sier de i hvert fall i reklamen. Spray har blitt en "suksess" fordi den er svensk, og svenskene har IKEA. Alle vet hva IKEA er. Spray er likedan. Pengene sine skaffer de ved å flyte på begrepsbølger de ikke engang forstår selv. Ikke at det er noe negativt. Hva er den egentlige betydningen av CRM? Kunderelasjons-styrelse? Arbeid?
Fortsetter det slik for Spray, at ordet og prosituren ( varemerket, brand, e-satisfaction) blir viktigere enn "størkna svette", så vil de ganske snart danse skam-dans i samme bankett som Boo.com, det SVENSKE selskapet.
Spray ville bli størst. De skulle ha en portal i hvert et land. Kampanjer spys ut. Dandy og trendy reklamemennesker, konsulenter, designere, selgere, "editors" controllere, guruer, gud vet hva pælmes inn, de får "jobb". Formuer i form av opsjoner og gull.
Spray bruker langt mer penger enn de tjener. Wallenberg familien, gjennom sitt børsnoterte selskap Investor AB, har nylig spyttet inn nærmere en halv milliard blanke svenkekroner i selskapet. For å holde trøkket oppe. Samtidig kjøper Spray selskap, ekspanderer i øst og vest,
Sprays ansvarlige, styreformenn så vel som medlemmer, gikk og går seg totalt vill. De spyr ut penger i intetheten, som de tror er Internett-heten. Mantraet er at "You gotta bee dotcom!" og "You gotta bee Fast!" (merk skrivefeilene).
"Veni, Vidi, Vici", sa romeren og så sitt imperium rase. - Vi spanderte, vi spanderte, vi spanderte, sier Sprays investorer.
Det samme sa Boo.coms (u)ansvarlige. Vi har allerede glemt hvordan det gikk.
