Sprekker Wintel-alliansen?

Både Intel og Microsoft står overfor store utfordringer. Skal Intel ta lederskapet i den nye generasjon mikroprosessorer? Kan Microsoft stå i mot Linux' videre utvikling? Kan de utfordringer begge står overfor føre til at Wintel-alliansen – det skjebnefellesskap som de begge er avhengige av – faktisk sprekker, spør Arild Haraldsen i NorStella, tidligere Norsk Edipro.

Den uformelle Wintel-alliansen mellom Microsoft og Intel har dominert IT-bransjen de siste 20 årene. Økt funksjonalitet på operativsystem og PC-applikasjoner har krevd økt prosessor-kapasitet. Samtidig har økt prosessor-kapasitet muliggjort nye funksjoner i operativsystem og applikasjoner. ”Wintel”-alliansen - Windows/Intel – har vært driveren i IT-utviklingen til nå, og bygget opp den tilnærmede monopol-situasjon som Microsoft og Intel har på hver sine områder.

To utfordringer setter dette fellesskapet i fare.

Neste generasjons prosessor

PC-en ble skapt for 20 år siden med en 286-prosessor fra Intel. Det ble grunnlaget for både Microsofts og Intels posisjon.

I 1985 kom 386-prosessoren. Den ble avgjørende for PC-ens gjennombrudd som et seriøs alternativ til minimaskinene og kontorstøtteprodukter. PC-ene utraderte i løpet av få år de dedikerte minimaskinbaserte kontorstøtte-leverandørene CPT, Wang, Prime, etc. PC-en var blitt voksen med betydelig datakraft, som kunne brukes både til å utføre kontorstøtte-funksjoner på skrivebordet bokstavelig talt, og samtidig fungere som terminal sentrale datamaskiner. Server-klient-konseptet ble innført; mer av den totale databehandlingen skjedde hos klienten, PC-en, som ble ”tykkere” og ”tykkere”, dvs. fikk mer datakraft og funksjonalitet.

Så kom Pentium-prosessoren (486) rundt 1995. Spranget ble tatt fra en 16-bit-arkitektur til en 32-bit-arkitektur. Større datakraft muliggjorde økt funksjonalitet. Dette igjen satte krav til større prosessor. Wintel-alliansen festet sitt grep på IT-industrien.

Nå står vi foran den fjerde generasjons mikroprosessor, 64-bit-arkitekturen, hvor Intel lanserer Itanium. Betydningen av denne type mikroprosessor kan ikke overvurderes, verken fra et samfunnsøkonomisk eller bedriftsøkonomisk perspektiv. Det vil sette fart i IT-investeringene på ny, og tilby markedet - både IT-leverandører, og til sist tradisjonelle bedrifter – betydelige fordeler. Betydelig større datamengder kan lagres, hurtigere gjenfinnes og raskere behandles enn tidligere. Det kommer til å bety mye for bedriftenes lagerstyring, kunde-kunnskap og produktutvikling.

Nå er det imidlertid ikke så enkelt som bare å lansere en ny mikroprosessor med langt større datakraft enn tidligere, så begynner markedet å investere i IT-utstyr igjen. Det er mange snubletråder på veien:

Det må lages software som utnytter den nye teknologien. Det tar tid. I tillegg er Intel selv sin egen verste fiende: Tidligere varianter av 32-bit prosessoren er så populær at kundene ikke uten videre vil gå over til et mer avansert produkt. Itanium har heller ikke ”baklengs kompabilitet”. Det betyr at mye software må skrives om. Det kan sette grenser for hvor vellykket og utbredt Itanium til syvende og sist blir.

Markedet kan derfor bli sittende på gjerdet en god stund.

Intel har også konkurrenter. Den viktigste er AMD. De har alltid posisjonert som en ”fast follower”, mens Intel har vært en ”first mover”. AMD har mao. søkt å komme raskt etter Intel med tilsvarende, men billigere prosessor. AMD har aldri vært først ute med noe nytt. AMD har imidlertid nå overrasket markedet ved å tilby Opteron, en 64-prosessor mikrobrikke som også er ”baklengs kompatibel”.

Langt viktigere er nye konkurrenter. En av dem er IBM. IBM har tidligere vist at de har kunnet produsere mikroprosessorer, og til og med være ledende på dette området. Det har det kunnet gjøre ved å utnytte sin totale kompetanse. Mens Intel er avhengig av at andre produserer software og tilpasning til hardware, kan IBM gjøre det selv. Det gjør det fristende for IBM å forsøke å slå Intel på deres egen hjemmebane. For å sikre seg har de også tilnærmet seg AMD med sikte på samarbeid.

En annen alternativ konkurrent kunne HP vært. De var i gang med å utvikle en 64-bit prosessor (basert på RISC-teknologi), men valgte i stedet å samarbeide med Intel. Ingenting i dagens situasjon tyder på at HP endrer denne strategien.

Men det viktigste er hvordan PC-bransjen agerer. HP – og dermed Compaq – velger nok Intel. Det har også alltid Dell gjort tidligere. Men denne gangen kan det synes som Dell deler (!) seg. De utelukker ikke å tilby markedet både Intel og AMD-prosessorer.

Det mest overraskende er kanskje at Microsoft også kunne tenke seg et noe splittet partnerskap i fremtiden. De lanserer nå en Windows-versjon basert på AMDs nye prosessor.

Den nye prosessorgenerasjonen fører altså til nye posisjoneringer som kan føre til sprekker i Wintel-alliansen.

Windows vs. Linux

Microsoft på sin side har sine egne problemer, problemer de nok ikke tok helt alvorlig for bare kort tid siden. Windows begynner nå for alvor å tape terreng til Linux på servermarkedet.

Årsakene til Linux fremgang er mange. Ønsket om å redusere Microsofts markedsmakt er en av dem. At Linux fremstår som billigere er en annen, noe som heller ikke er uvesentlig i en stram økonomisk situasjon. Like viktig er det momentum Linux er i ferd med å få, med stadig større nedslagsfelt i forretningskritiske applikasjoner og som operativsystem i underholdnings-produkter.

Men også her er det viktig hvordan andre IT-bedrifter stiller seg. Intel begynner å bli utro mot Microsoft: De har begynt å produsere mikroprosessorer for Linux. IBM på sin side har jo helt siden 1999 omfavnet Linux og gjort det til et av sine strategiske satsingsområder. Og Dell – jo, de har begynt å pushe lavpris PC-er med Linux operativsystem over Internett.

Betyr alt dette at Wintel-alliansen til å ryke? Min gjetning er: Neppe. Men at Intel og Microsoft går spennende tider i møte, er helt sikkert.

    Les også:

Til toppen