Tukwila-prosessoren under produksjon, her før atskillelsen fra silisiumskiven, også kalt «wafer». De fire kjernene framstår tydelig. (Bilde: Intel)

Sprenger grenser for minne og båndbredde

Doblet ytelse i Intels nye Itanium 9300-serie er ikke det viktigste framskrittet.

I forrige uke fortalte Intel på «chipshot»-blogg om de første kommersielle leveransene av den nye Itanium-prosessoren «Tukwila», og at en offisiell lansering ville komme med det første.

I går kveld norsk tid kom den offisielle bekreftelsen på at Tukwila, døpt Itanium 9300, er et tilgjengelig produkt, rundt ett år forsinket i forhold til den opprinnelige timeplanen. Den forrige lanseringen av en ny Itanium-prosessor, 9100 eller «Montecito», skjedde 31. oktober 2007.

Forsinkelsen skyldes at Intel gjorde om en tidligere beslutning om å bruke minnemoduler av typen FB-DIMM («fully buffered dual inline memory modules»), og heller satse på DDR3-minne med eksterne buffere.

På lanseringen i San Francisco i går forklarte Kirk Skaugen, leder for Intels «data center group», at den nye brikken for minnebufring, som ikke en gang var på tegnebrettet for ett år siden, nå er en sentral del av hele Itanium-arkitekturen.

Det er på mange måter et enormt sprang fra 2007-modellen Montecito til 2010-modellen Tukwila.

Antall kjerner er doblet fra to til fire. Det er to tråder per kjerne, mot tidligere én, slik at det blir åtte tråder per prosessor mot tidligere to. Båndbredden mot eksterne komponenter er opptil nidoblet. Båndbredden for minne er opptil seksdoblet, og den samlede minnekapasiteten er åttedoblet.

Andre viktige endringer er at Itanium 9300 er den første prosessoren med elementer av Intels nye fellesplattform for Itanium og Xeon, nærmere bestemt:

  • QuickPath Interconnect (tilknytning til eksterne komponenter)
  • Scalable Memory Interconnect (tilknytning til minne)
  • Scalable Memory Buffer (for DDR3-minne)
  • Egen I/O-hub, nedfelt i brikkesettet Intel 7500, som gjør det mulig å tilordne nettverksressurser direkte til virtuelle maskiner

Den kommende Xeon-prosessoren «Nehalem EX» vil også få tilført alt dette.

Det er denne grunnleggende endringen av Itanium-arkitekturen som utgjør det viktigste framskrittet fra 9100-serien.

På den andre siden kan det også sies at flere egenskaper til Itanium 9300 ikke er spesielt imponerende.

Intel sier at i rå ytelse er 9300 dobbelt så kraftig som forgjengeren 9100: Å bruke over 27 måneder på å doble ytelse er svakere enn Moores lov. Produksjonen skjer etter en 65 nanometers prosess, altså langt fra spissteknologien 32 nanometer brukt på «2010 Intel Core Processor Family» som ble lansert i januar. Det forklarer hvorfor klokkefrekvensen er bare marginalt bedre, 1,73 GHz mot 1,66 GHz, og at den øvre grensen for intern cache er stadig 24 megabyte.

Det Intel har gjort med Itanium 9300 er å få på plass en plattform, inklusiv en ny sokkel, som vil vare i mange år fordi båndbredde og minne er tilstrekkelig avansert til å tåle kommende sprang i ytelse.

Intel lover at de vil beholde den samme sokkelen i de to kommende fornyelsene av Itanium-prosessoren, «Poulson» i 2012 og «Kittson» i 2014, og de forsikrer at disse vil følge den oppsatte tidsplanen.

Om «Poulson» heter det at den vil produseres etter en 32 nanometers prosess, ha åtte kjerner, flere nye bedringer innen pålitelighet, og evne til å håndtere flere tråder.

HP er den suverent største leverandøren av Itanium-systemer. Andre er Bull, Hitachi og NEC. De første serverne med Itanium 9300 vil antakelig være klare for markedet i løpet av to til tre måneder.

Det mest utbredte operativsystemet er HPs Unix-variant HP-UX, med en andel på 85 prosent. I tillegg kommer Linux – Red Hat har bekreftet at de vil støtte Itanium 9300 – og Windows. Bull tilbyr Itanium-maskiner med stormaskinoperativsystemet GCOS.

Lanseringen av Itanium 9300 kommer samtidig med IBMs lansering av Power 7 (se Power7 øker IBMs Unix-forsprang), og med at Oracle forbereder en fornyet satsing på nye «pakker» av maskinvare, systemvare og mellomvare, basert på Suns Sparc-teknologi. Det er duket for hard konkurranse i den øvre enden av servermarkedet.

    Les også:

Til toppen