Starter kamp for norsk nettnøytralitet

Post- og teletilsynet vil sikre norske nettbrukeres valgfrihet.

Post- og teletilsynet (PT) har utarbeidet et forslag til prinsipper som skal sikre nettnøytralitet i Norge. Tilsynet mener at Internett bør forbli en åpen og ikke-diskriminerende plattform for kommunikasjon og innholdsdistribusjon.

    Les også:

- Tenk om internettleverandøren din bestemte hvilke nettaviser du fikk lese, hvilke nettbutikker du kunne handle i og hvilken bank du måtte bruke? Det er viktig å sikre din og min valgfrihet på Internett gjennom å ha noen regler for hvordan valgfriheten skal forvaltes. Derfor inviterer vi ekombransjen til å samles om noen felles prinsipper for nettnøytralitet, sier Willy Jensen, direktør i PT, i en pressemelding.

Prinsippnotatet er tilgjengelig her. Der drøfter tilsynet bakgrunnen for prinsippene. Målet med notatet er at det skal utgjøre et utgangspunkt for en prosess kan føre til en etablering av en bransjenorm for nettnøytralitet i Norge.

- Tenk om internett- leverandøren din bestemte hvilke nettaviser du fikk lese, hvilke nettbutikker du kunne handle i og hvilken bank du måtte bruke? Ved å starte en dialog mellom Internett-tilbydere, innholdsleverandører, forbrukermyndigheter og PT, ønsker PT å komme fram til en enighet om hva bransjen i fellesskap må gjøre for å sikre nettnøytraliteten.

PT mener at alle de ulike aktørene bør kunne vinne på en åpen konkurranse hvor det er reelt innsyn i hva slags Internettjenester som tilbys. Dette bør være i både kundenes, Internettilbydernes og innholdsleverandørenes interesse.

Notatet er basert på innspill fra en dialog med flere av de ulike aktørene. Med prinsippene ønsker PT også «rydde» i begrepsbruken for å bidra både til bedre forståelse av problemstillingene, og gi en mer nyansert diskusjon om nettnøytralitet.

De fire prinsippene er som følger:

  1. Internettilbyderen skal gi sluttbrukeren tilgang til en grunnleggende Internettilknytning (best effort) med rimelig kapasitet til fri disposisjon.
  2. Internettilbyderen skal gi klar og tydelig informasjon om Internett-tilknytningens kapasitet og kvalitet.
  3. Internettilbyderen skal gi sluttbrukeren en Internettilknytning som gir adgang til
    • å hente og levere innhold etter eget ønske
    • å bruke tjenester og applikasjoner etter eget ønske
    • å koble til utstyr og bruke programvare som ikke skader nettverket, etter eget ønske.
  4. Internettilbyderen skal ikke diskriminere mellom individuelle datastrømmer som benytter den grunnleggende Internettjenesten (best effort).

Unntatt fra det fjerde prinsippet er ekomlovens krav om å gi prioritet til sluttbrukere med samfunnskritisk funksjon i krise- og beredskapssituasjoner, samt kapasitet på aksesslinjen som er dedikert til direkteleverte tjenester utenom Internett, for eksempel bredbånds-TV.

PT understreker også at nettnøytralitet ikke handler om det norske knutepunktet NIX (Norwegian Internet Exchange). Tilsynet mener derimot at målet med nettnøytralitet er å sikre at Internett forblir en åpen og ikke-diskriminerende plattform for alle former for kommunikasjon og innholdsdistribusjon.

Nettnøytralitet har ingenting å gjøre med om en benytter NIX for samtrafikk eller ei «Nettnøytralitet har ingenting å gjøre med om en benytter NIX for samtrafikk eller ei, eller om en benytter et åpent eller et lukket aksessnett.», heter det i PTs pressemelding.

- Nettnøytraliteten avhenger av at internettilbyderne ikke opptrer som portvakter for kundenes kommunikasjon, sier Jensen.

Tilsynet mener heller ikke at nettnøytralitet betyr at alt skal være gratis på Internett.

- Vi vil presisere at «nøytral» ikke har noe med «gratis» å gjøre, selv om det selvfølgelig er ønskelig at tjenestene er så rimelige som mulig. Noen må betale for bygging og vedlikehold av de ulike nettverkene, sier Jensen.

    Les også:

Til toppen