Staten kan slå sammen alt til en gigant-database

Brønnøysundregistrene har satt igang et prosjekt som på sikt kan revolusjonere offentlig forvaltning og få vekk skjemaveldet.

Hver gang du fyller ut et offentlig skjema bruker du lang tid på å gjenta mye informasjon. Du må typisk gjenta adresse, sivilstatus, arbeidsgiver, skattbar inntekt og så videre og så videre - for hver etat og instans har sin egen database og trenger informasjon på nytt.

I tillegg til tiden det tar privatpersoner og bedrifter å fylle ut alle skjemaene, koster det offentlig sektor enorme summer å taste inn og administere all informasjonen som innhentes og lagres i så mange (u)like kopier.

Men i et prosjekt som Brønnøysundregistrene har gjennomført presenteres det en løsning som kan redusere både tid- og pengeforbruket dramatisk. Registeret har sammen med Skattedirektoratet og Statistisk Sentralbyrå laget et system for en samlet innrapportering av data for næringslivet.

I stedet for å sende inn tre eksemplarer av et papirskjema, sender næringslivet inn ett når de skal rapportere produksjon og annet til staten. Det nye er at de tre offentlige instansene heretter deler på de samme dataene.

Dette er muliggjort ved at Brønnøysundregistrene har gitt hver eneste rubrikk som finnes i deres skjema (for eksempel antall kvadratmeter på næringsbygget du eier) en unike feltkode. Dermed kan datasystemene til Skattedirektoratet og Statistisk Sentralbyrå på en standardisert måte hente informasjon de trenger fra Brønnøysundregistrenes database ved å bare forespørre de(n) enkelte feltkoden(e). Før måtte alle data kopieres og konverteres til etatenes egne databaser.

Prosjektets første fase er nå fullført med en begrenset ramme - man har bare laget standard feltkoder for den informasjonen næringslivet skal rapportere inn til staten. Systemet øker kvaliteten på dataene fordi man bare trenger å oppdatere og administere ett sett med data.

- eNorge-planen sier at all rapporteringen fra næringslivet til staten skal skje elektronisk i løpet av 2004, forteller Kari Bjørke, underdirektør i Nærings- og handelsdepartementet, til digi.no. Metadatabase-prosjektet er en del av denne planen.

Konsekvensene av prosjektet er vidtrekkenede - vel å merke om det det finnes politisk vilje til å gå videre. For standarden gjør at de tre offentlige organene egentlig kan dele én og samme database. Og denne databasen kan utvides til også å gjelde informasjon fra privatpersoner og ymse kommunal/offentlig informasjon.

I sin ytterste konsekvens kunne offentlig sektor ha delt på én enorm database som inneholdt all informasjon som ble samlet inn. Men foreløpig, forteller Bjørke, har ikke regjeringen pålagt noen offentlige instanser et videre effektiviseringsarbeid henimot et felles databasesystem.

- En plan for dette vil trolig komme som en del av den IT-planen for offentlig sektor som Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) arbeider med, forteller hun.

Les også:

Leder for AADs arbeid med ny IT-plan for offentlig sektor, ekspedisjonssjef Ole Willy Sandbekk, vil ikke fortelle hva den nye planen sier om deling av informasjon, men avgir følgende diplomatisk formulerte sitat til digi.no. "Personlig mener jeg at dette burde man se nærmere på."


AADs IT-plan har nå gått til poltitisk behandling og skal etter planen legges frem helt i begynnelsen av februar. Det er kjent at planen har som mål å redusere semi-monopolet til Microsoft og vil derfor ventelig legge opp til økt bruk av Linux i offentlig sektor. Men det er ikke kjent hvor langt staten vil gå i pålegg eller anbefalinger overfor egne instanser i så måte.

Etter hva digi.no kjenner til arbeider også helsesektoren med en felles struktur for data for å sikre enklere utveksling og felles lagring av helseinformasjon.

Men det er langt frem til en mulig felles database for store deler av offentlig sektor. Egne IT-systemer betyr stillinger og makt, noe offentlige etater verner om med nebb og klør. En mindre dramatisk løsning vil derfor være at data fra forskjellige sektorer samles inn på et punkt og kopieres ut til forskjellige offentlige instanser.

Til toppen