Staten skal rydde i datakaos

I dag lagrer og oppdaterer Staten de samme personopplysningene i dusinvis av databaser. Dette skal det bli slutt på.

Sammenlignet med for eksempel bankene er offentlig sektors bruk av IT svært fragmentert. De aller fleste etater, departementer og institusjoner eier og drifter sine egne IT-systemer.

Historikk, kommunalt selvstyre, mangel på nettverk og andre faktorer har ført til denne lite effektive modellen, men nå tar staten første skritt mot en planlagt sentralisering.

Nærings- og handelsdepartementet har sendt ut på høring et forsalg om å samle alle

personopplysninger i et sentral system, organisert av en egen, ny enhet som skal kalles Persondataenheten, skriver Aftenposten.

Forslaget til det nye systemet er skrevet av konsulentselskapet daVinci, som har gjennomført en lang serie intervjuer med leder og IT-sjefer i 17 statlige organisasjoner.

Listen over gevinster er lang hvis prosjektet blir realisert - både for statens egne organisasjoner og brukerne selv. I tillegg ser nok en rekke IT-leverandører frem til å by på en kommende kontrakt.

Økt kvalitet, besparelse av tid og lavere totale IT-kostnader er noen. I tillegg kommer nye muligheter, og det er her Datatilsynet nok vil følge med. For i tillegg til rene fakta som boligadresse, skal det også lagres mye annen informasjon i det nye systemet. Informasjon om mottak av trygd, støtte, arbeidsinntekter og eiendeler vil lette arbeidet med å finne trygdemisbrukere.

Det nye systemet skal ikke være en felles databasen, men en felles portal som skal servere data fra mange databaser. Det er dog klart at det mest effektive hadde vært en sentral database, ikke mange databaser eid av forskjellige etater og organisasjoner.

Hvor mye og hva slags data som skal ligge i systemet er ikke bestemt, men ikke lagres helsedata, forteller prosjektleder Eivind Lorentzen i Nærings- og handelsdepartementet til digi.no.

Et annet sentralt spørsmål er om kommunene og fylkene skal være deltakere og brukere av det nye systemet.

I dag må hver etat hente disse opplysningene fra de andre eller brukeren selv, noe som tar mye tid. Denne kryssintegrasjonen er dessuten dyr. Og det er når etaten vet at data finnes et annet sted.

«Trygdeetat, rikstrygdeverk, skatteetat, sykehus, sosialkontor og næringsregistre har liten eller ingen oversikt over hva andre etater har av opplysninger om privatpersoner», heter det i forslaget til det nye sentrale persondatasystemet.

For å gjøre vondt verre tar enkelte seg godt betalt for å dele ut data, hvilket har gjort at en rekke andre aktører har opprettet sine egne registre. Bruk av data må være gratis for å sikre at flest mulig henter sentrale og kvalitetssikrede data, mener departementet.

«En annen utfordring er mangelen på oversikt og struktur i persondata på et nasjonalt nivå. En slik overordnet oversikt over innhold og struktur i persondata på tvers av registre er nødvendig blant annet for å løse de utfordringer forvaltningen vil møte når den skal gjenbruke data, som ofte opprinnelig er samlet inn til et annet formål. Det oppleves av mange aktører at persondata som utveksles for å gjenbrukes ikke har tilstrekkelig kvalitet. Dette skyldes ofte forskjellig formål og manglende samforståelse av innhold og struktur i dataene,» skriver daVinci.

Da Vinci mener at Persondataenheten blant annet må gjennomføre følgende:

  • Etablere en logisk systemarkitekturmodell for utveksling av persondata.
  • Identifisere de utvekslingsmekanismene som denne arkitekturen skal støtte.
  • Identifisere de meldingsformattyper som skal støttes.
  • Identifisere de sikkerhetsmekanismer som vil være påkrevd.
  • Vurdere muligheter for etablering av et offentlig utvekslingsportal for persondata.
  • Identifisere mekanismer for sporing ved utveksling av persondata.
  • Utarbeide en nasjonal metamodell for persondata
  • Etablere offentlig IT-arkitektur for utveksling av persondata
  • Etablere en utvekslingsportal for persondata
  • Samordne og sikre utbredelse av PKI i offentlig forvaltning
  • Utvikle meldingsformater

Forslaget er nå sendt ut til en rekke statlige organer og bransjeorganisasjoner, deriblant IKT Norge og Abelia.

Her finner du det 64 siders lange forslaget fra departementet og Da Vinci.

Til toppen