Staten vil at alle skal få digital ID

I mangel av en standard, har ikke mange skaffet seg digital ID. Nå har staten, bankene og Telenor satt seg ned for å rydde opp og øke farten.

En rekke selskaper har de siste årene forsøkt å kapre seg posisjoner og kunder i markedet for digitale ID-er. For digitale ID-er skal gi sikker elektronisk handel og kommunikasjon. Bankenes Betalingssentral og Telenor/Ergo Group-eide ZebSign konkurrerer om å levere teknologi mens andre som Norsk Tipping vil ha logoen på smartkortene som inneholder ID-ene.

- Norge er et begrenset marked og manglende samarbeid mellom de to store leverandørene kan bremse markedet, sier seniorrådgiver Katarina de Brisis i IT-politisk avdeling i Nærings og handelsdepartementet.

Hun har i mange år vært den mest sentrale drivkraften i arbeidet med digitale ID-er i staten.

Situasjonen er klassisk. Kampen om kundene fører til at kundene sier nei til alle. Storebrand er et godt eksempel på utviklingen av digitale ID-er. Nøklene kan lagres i programvare eller smartkort og lar en bedriftskunde identifisere seg og endre på sin kundeinformasjon direkte i Storebrands IT-systemer. Dette sparer kundene og Storebrand for mye penger.

- Vi er usikre på utviklingen og har ikke satset i stor skala i påvente av en avklaring om standarder og interoperabilitet, forteller Søren H Ødegården, direktør for konsernfunksjoner i Storebrand til digi.no.

Nå har Nærings- og handelsdepartementet tatt grep. Departementet har tatt initativet til PKI Forum, en interessegruppe for både brukere og leverandører. Forumet ledes av tidligere SV-politiker, nå sjef for IT-bransjeforeningen Abelia, Paul Chaffey. Under PKI Forum (www.pki-forum.no) er det satt ned flere arbeidsgrupper der den viktigste er strategigruppen.

I denne gruppen sitter alle de viktigste aktørene. I tillegg til BankID (bankenes fellesprosjekt for digital ID) er bl.a. Telenor, ZebSign, Brønnøysundregistrene, Storebrand, og DnB med i gruppen. Nærings- og handelsdepartementet er sekretariatet for gruppen.

- Gruppen skal i løpet av april legge frem et forslag til hvordan man kan legge opp en samfunnsinfrastruktur for digital signatur/PKI og sørge for at flest mulig får en digital ID som kan brukes mot flest mulige tjenester, sier de Brisis.

Det er Storebrand-direktør Ødegården som leder strategigruppen.

- Vi er opptatt av å skape en samfunnsmessig billig, enkel og sikker modell. En mulighet er selvfølgelig et statlig prosjekt med en nasjonal ID som deles ut til alle. Dette arbeider de med i Finland og Danmark, forteller Ødegården.

Selv om han ser fordeler med en slik løsning, er han skeptisk.

- En statsstyrt modell gir liten konkurranse og kan fort fryse den tekniske utviklingen. Vi trenger konkurranse. Jeg tror det viktigste er å sikre interoperabilitet slik at en bruker kan benytte sin digitale ID mot alle tjenester, uansett hvem han/hun er kunde hos, sier Ødegården til digi.no.

de Brisis peker også på at en slik løsning putter mange egg i en kurv, både for næringslivet totalt og den enkelte brukeren . Flere leverandører gir mindre sårbarhet .

de Brisis og Ødegården peker direkte på de to konkurrentene som på den ene eller andre måten skal overtales til samarbeid. Systemene fra bankene og deres felleseide Bankens Betalingssentral (BBS) må fungere sammen med systemene fra Zebsign, som er eid av Posten (gjennom Ergo Group) og Telenor.

- Det er flere måter å ordne samtrafikk og interoperabilitet på. En kan være direkte kryssertifisering, en annen er for eksempel valideringstjenester som fungerer som et mellomledd og vurderer/godkjenner sertifikater fra mange kilder. Jeg kan forstå at bankene ikke ønsker direkte kryssertifisering for da påtar de seg et erstatningsansvar, foreteller de Brisis. Vi må imidlertid få til en løsning på samtrafikkproblemet som gavner det norske markedet og brukere av digitale ID-er. Dette jobber vi med i PKI Forumet, sier hun.

- Vi ønsker å gi en klar anbefalling for hva vi og næringslivet bør gjøre når vi skal investere i systemer. Vi ønsker oss interoperabilitet og (at)

ID-er(ene) som er godkjent av myndighetene for signering og transaksjoner mot offentlig sektor, sier Ødegården.

Til toppen