Statens Filmtilsyn (SAFT), kulturminister Valgerd Svarstad Haugland og statssekretær Hans Olav Syversen i Barne- og familiedepartementet, la fredag fram den verdensomfattende undersøkelsen blant barn og foreldre om sikker nettbruk og videre tiltak.
- Den største trusselen er at foreldre ikke kjenner til hva barna gjør på Internett og har manglende kunnskaper både på teknologi og innhold, forteller prosjektleder for SAFT-prosjektet, Elisabeth Staksrud til digi.no.
Undersøkelsen som er støttet av EU-kommisjonen, Barne og Familiedepartementet, SAFT og medlemer fra IKT-Norge er gjennomført av MMI med en kostnadsramme på 25 millioner kroner. Dette er den mest omfattende spørreundersøkelse som noen gang er foretatt om barns internett-vaner. I alt 11.000 barn i alderen 9 til 16 og foreldre fra Norge, Sverige, Danmark, Island og Irland har besvart fra 60 til 100 spørsmål rundt internett-bruk.
_logo.svg.png){kind=logo}
Tall fra MMI og SAFT-prosjektet viser at foreldre har liten oversikt over hvordan barna bruker Internett og at undervisning om nettvett til nå nærmest har vært fraværende.
Lærere står i dag overfor store utfordringer på kildekritikk, ettersom informasjonen er uendelig på Internett. Undersøkelsen konkluderer med at barn er ukritiske til hva de leser på Internett og sluker det meste som sannheter.
Saklig og verdifull kunnskap kan være bare et museklikk unna usaklige og usanne dokumenter og ekstreme organisasjoner bruker Internett for å manipulere. På nettet finnes ingen generell kvalitetsvurdering.
Den nye lærerplanen legger vekt på at både barn og skole må bli flinkere til å kartlegge hvem som står bak informasjonen og hva som er hensikten.
Skoler har for eksempel fått inn oppgaver som forteller at Holocoust aldri har funnet sted, og der kilden kommer fra Ku Klux klan. Mange aktører kan også ha kommersielle interesser og spore opp IP-adressen, nettleseren og skjermbildet for å kartlegge hvor barna har surfet for deretter å skreddersy tilbud.
- SAFTs læringsopplegg legger vekt på at skole, foreldre og barn må engasjere seg sammen. Det er viktig at alle har kunnskap om mulighetene som ligger i de nye mediene, sier statssekretær i Barne- og familiedepartementet Hans Olav Syversen.
Undersøkelsen avspeiler en generasjonsforskjell i internett-bruken. Voksne bruker Internett i hovedsak mot nettbank, epost og nyheter. Barn bruker nettet til en rekke andre tjenester som MSN, chatting, dataspill og kildeinnhenting i forbindelse med skoleoppgaver.
- Noen barn og unge vet at de aldri skal gi ut adressen sin eller avtale å møte fremmede. For barn og unge flest er likevel en rekke helt grunnleggende nettregler fortsatt ukjente. Dessverre gjelder dette også foreldrene og lærerne deres, sier prosjektleder for SAFT Elisabeth Staksrud.
På spørsmål om hvor barna ønsker å få informasjon om sikker bruk av Internett, svarer de først skolen (46 %), deretter far (39 %), mor (36 %) og venner (28 %).
