Det står i klartekst i Tiltaksplan - Oppfølging av år 2000 arbeidet i statsforvaltningen som Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) la fram i dag: "Etablering av støtteordninger for bruk av eksterne ressurser og ekstern kompetanse til å løse år 2000-problemet i statsforvaltningen" vil "stå sentralt i AADs arbeid med samordning og fellestiltak for statsforvaltningen på området". Støtteordningene skal gjøres kjent innen utgangen av juni.
Det forklares også hvorfor dette er nødvendig: "Mange statlige etater rapporterte også i siste kartlegging et behov for eksterne ressurser. Dette gjaldt både større og mindre etater. Mange av de mindre etatene har liten erfaring i engasjement av eksterne IT-ressurser, og kan trenge noe bistand til dette. Samtidig har henvendelser fra IT-konsulenter til AAD vist at eksterne ressurser fortsatt er tilgjengelige på området."
Et annet sted kan vi lese denne sterke poengteringen: "Kartleggingen av første kvartal 1998 avdekket at beredskapsplaner og risikoanalyser var mangelvare i departementene og etatene, samt at behovet for eksterne ressurser til å løse problemet kan bli presserende i mange etater i løpet av 1998."
_logo.svg.png){kind=logo}
Når statsråd Eldbjørg Løwer uttaler at utgiftene skal tas over vanlig drift, forteller tiltaksplanen hvordan dette må tolkes. Det er et hensyn til linjeansvarsprinsippet som gjør at man ikke tenker seg noen "sentral finansiering av lokal kartlegging, retting, o.l. i det enkelte departement og den enkelte etat."
Mange av de tiltakene AAD har bestemt seg for, fører tanken hen til kafkaaktige situasjoner. Departementet befinner seg i stor grad fortsatt på brev- og møtestadiet. Noen smakebiter:
- De øvrige departementene, samt Statsministerens kontor, skal informeres skriftlig, og overleveres både tiltaksplanen fra AAD og kartleggingsdokumentet - År 2000-beredskap i statsforvaltningen, utført av konsulentfirmaet International Quality AS.
- Innen utgangen av juni skal det holdes et oppstartsmøte for år 2000-kontaktpersoner i departementene. Her skal "kontaktpersonenes rolle, forventninger og krav til departementenes totalprosjekt på området, og arbeidet i forhold til kontaktpersoner og ledelse i underliggende etater drøftes."
- Innen begynnelsen av oktober skal Statskjøpavdelingen i Statens forvaltningstjeneste "forespørre samtlige tidligere leverandører over de sentrale rammeavtalene for produktområdene telefoni, edb-utstyr og kopieringsmaskiner om mulige problemer i forbindelse med år 2000."
Tidsmessig rimer ikke dette siste tiltaket helt med et annet tiltak, der det heter at opplysninger om leverandørers og produkters år 2000-kompatibilitet skal foreligge på hjemmesidene til År 2000-gruppen innen utgangen av mai.
Til høsten kommer også en rekke kurs i Statskonsults regi, av den typen næringslivet sendte sine folk på i fjor og ofte før det: "År 2000 - Hvordan sikrer jeg min virksomhet? Blir vi berørt av år 2000 problemet? I så fall: hvordan? Hva gjør vi?"
Mye tyder på at departementet ikke har skjønt rekkevidden av rapporten fra kartleggingsarbeidet til International Quality. Tiltaksplanen oppsummerer en del tankevekkende momenter fra rapporten, som at bare en tredel av etatene som svarte på undersøkelsen har et eget år 2000-prosjekt, at nesten ingen har risikoanalyser eller beredskapsplaner osv. Men rapportens sentrale moment om kvalitetssikring er ikke nevnt i tiltaksplanen i det hele tatt - enda rapporten slår fast følgende: "Ca. 40% sier nei til intern kvalitetssikring, og ca. 60% sier nei til ekstern kvalitetssikring. Dette betyr at man ikke har det i dag, og heller ikke planlegger å innføre det. Et kjennetegn ved vellykkede prosjekter er at man innfører kvalitetssikring på et tidlig tidspunkt, og disse svarene er derfor svært bekymringsfulle. År 2000-prosjekter er meget krevende, på grunn av at man er nødt til å overholde tidsplanene, og kvalitetssikring er et viktig virkemiddel for å oppnå dette."
Inntrykket er at kvalitetssikring viker for tradisjonell byråkratisk kontroll, i AADs egen regi: "På bakgrunn av den status for arbeidet med år 2000 problemet som ble avdekket i kartleggingen av første kvartal 1998, bør det vurderes om graden av kontroll med arbeidet som gjøres skal styrkes. Samtidig må det sørges for at nye rapporteringsordninger ikke sår tvil om linjeprinsippet når det gjelder ansvaret for løsningen av problemet."
Så følger en rekke forslag til rapporteringsmaler, fellesmøter for rapportering, og rapportering fra etater til fagdepartementer og videre oppover.
Kartleggingen inneholder et sentralt avsnitt om kostnader. Etter å ha konstatert at det innsamlede materialet er svært mangelfullt, heter det - i rapporten, ikke i departementets tiltaksplan: "De tallene som er rapportert beløper seg til ca 500 mill. kr. fordelt over årene 1997 - 2000. Hvis man fra de rapporterte tallene beregner gjennomsnittskostnaden per organisasjon og per ansatt for små, mellomstore og store etater, og fra dette beregner kostnaden i hele statsforvaltningen får man henholdsvis 3,6 og 4,7 milliarder kr. Det er vel rimelig å anta at de oppgitte tall ikke er for store, og de totale kostnadene for år 2000 i statsforvaltningen er sannsynligvis større enn 5 milliarder kr." Og det bemerkes at denne kostnaden er "adskillig høyere" enn det man kunne forvente ut fra vanlige anslag i næringslivet - "og større enn hele årskostnaden for IT i staten."
Men søk etter begrepet "kostnad" i tiltaksplanen - både rapporten og planen er tilgjengelig på regjeringens nettsted Odin. Det finnes ikke.
Trivielle ting som kostnader og kvalitetssikring er selvfølgelig totalt uinteressante for dem som ikke tar år 2000-arbeidet alvorlig, og tror saken kan la seg ordne gjennom brev, møter og kurs - og offentlige støtteordninger for konsulenthjelp til ressursfattige departementer og etater.
