Statens e-helse revolusjon mangler penger

Idag la staten frem en plan for hvordan Internett skal effektivisere hele helsevesenet. Men hvor alle pengene skal komme fra er høyst uklart.

Tore Tønne fikk plassen som helseminister av statsminister Jens Stoltenberg på en betingelse: Tønne skulle omforme et helsevesen på krykker til å bli en helsemaskin som velferdssamfunnet kan sole seg i.

Nå vil Tønne bruke Internett og IT som kjerne til å omforme helsetjenesten. Planen "Si @!," som ble presentert på Ullevål Sykehus tirsdag, skal tvinge alle regionene i landet til å opprette et helsenett som til slutt skal samles i et nasjonalt helsenett. digitoday.no kunne i går avsløre hovedtrekkene i planen: Endelig slutt på papir i helsevesenet

I planen står det at alle helseregionene (Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge) skal ha helsenett-initiativ oppe i løpet av dette året. Innen 2002 skal disse regionale helsenettverkene samles til et nasjonalt helsenettverk.

Helsenettene skal brukes til å fjerne papirmølla, noe som vil gi langt billigere, raskere og mer feilfri behandling. Helsevesenet har hittil investert enorme summer i IT-systemer, men de er ikke koblet sammen og nesten all informasjon, blant annet pasientjournaler lagres på papir - som regel spredd mellom mange leger og sykehus. Helsenettet skal la helsepersonell og leger sende resepter, meldinger og annen informasjon til sykehuset du legges inn på, eller til en annen lege.

Brukerne av de fem helsenettene skal også kommunisere med sentrale statlige instanser som Rikstrygdeverket. Rikstrygdeverket ville spart enorme summer og ressurser på at sykemeldinger og annet papirarbeid legges over til elektroniske systemer. I dag går alt med papir og post.

Basisen for systemet er såkalte elektroniske signaturer. Slike signaturer sikrer mottaker og avsender ved at man virkelig snakker med den man tror man kommuniserer med og at innholdet ikke blir lest/endret underveis. Staten vedtok i fjor at offentlig sektor kan bruke digitale signaturer.

Men som mye annet i helsesektoren er finansieringen uklar. Staten legger omfattende planer og mener fylker, kommuner og private aktører skal betale mesteparten av regningen.
Røntgenbilder:
Helsenett Øst ligger langt fremme, men har måttet sloss om å få penger til satsningen. Blant annet holdes prosjektet oppe av forskningspenger fra Telenor FoU. - Linjene er viktige. Det holder ikke med ISDN, det må være bredbånd, ikke under 4 Mb, sier prosjektleder Rolf Kåresen. Et røntgenbilde av en lunge tar 5 MB, så sier det seg selv at en ISDN-linje vil være utilstrekkelig. - Og kvalitetsforingelser kan ikke aksepters.
Foreløpig har ikke Sosial- og helsedepartementet en gang beregnet hvor mye satsingen vil koste, men avdelingsdirektør Hans Christian Holte tror tiltakene i planen vil koste mellom 60 og 70 millioner norske kroner - hvert år.

Men store investeringer vil også falle på legene, sykehusene og apotekene som skal koble seg opp på nettet. For nettet i seg selv har ikke noen verdi før de fleste av aktørene i helsebransjen kan bruke det. Departementet mener at hvert enkelt legekontor må ut med omtrent 30.000 kroner for å få det tilfredsstillende utstyret. For et sykehus vil installasjonskostnadene komme opp i langt mer enn det, gjerne mellom 400.000 og 600.000. Ifølge planen skal utbyggingen og etableringen av nettet delfinansieres av staten.

Men størstedelen av regningen kommer når eksisterende datasystemer skal kobles til helsenettet. Dette vil by på omfattende konsulentoppdrag og oppgraderinger. Enda dyrere blir det å bytte ut alle papirsystemene med digitale systemer. I dag benytter fremdeles alle sykehus papir-baserte pasientjournaler. Bare enkelte oppgaver som timebestilling er på data.

Fordi svært mange sykehus allerede går med underskudd, vil det trolig ta lang tid før pasienter og helsevesenet ser noen effekt av prosjektet "Si @".
Til toppen