Statlig IT-suksess til tredobbel pris

Kreftregisterets mammografiprosjekt har vært en statlig IT-suksess. Likevel mister prosjektet nå nøkkelpersoner, som derfor må leies inn fra eksterne leverandører til tredobbel pris, sier prosjektlederen til digi.no.

- Det er rimelig bakvendt, at man må ut og betale en høyere pris enn om man hadde hatt kompetansen innenfor dørene, sier Steinar Thoresen, medisinsk faglig prosjektleder for mammografiprosjektet hos Kreftregisteret.

Overfor digi.no beskriver han den statlige lønnspolitikken som et problem for etaten. Kompetansepersoner på IT-siden i Kreftregisteret tjener mellom 300.000 og 350.000 kroner årlig. Ved overgang til private bedrifter får de samme personene gjerne 100.000 kroner mer i lønn.

Dette gjør det vanskelig for registeret å holde på den kompetansen som er bygget opp. Av tre nøkkelstillinger innenfor mammografiprosjektet, står to nå ubesatt.

- De har sluttet fordi vi ikke var i nærheten av å kunne tilby dem samme lønn som de får i det private næringslivet. Med den mangelen det er på IT-folk nå, er det vanskelig for oss å konkurrere lønnsmessig, sier Thoresen.

Mammografiprosjektet er en samordning av brystkreftundersøkelser i for alle kvinner i alderen 50 til 69 år i Akershus, Hordaland, Oslo og Rogaland. I disse fire fylkene regner man med at det nå reddes 300 menneskeliv i året, og prosjektet vil derfor utvides til å gjelde fire nye fylker fra neste år, for så å omfatte hele landet tidlig i år 2000.

- Faglig har prosjektet vært en knallsuksess. Vi har oppdaget flere krefttilfeller på et tidlig stadium, enn vi regnet med da vi satte i gang prosjektet, sier Per Marcus Ottestad (bildet). Som EDB-ansvarlig for mammografiprosjektet, er han i dag den eneste som nå er igjen på den tekniske siden.

- Men blir du værende i Kreftregisteret, om du kan gå opp 100.000 kroner i lønn ved å gå over til det private næringslivet?

- Ja, si det. Det er klart at om jeg skulle gå over til det private, ville jeg fått en helt annen lønn. Nå er ikke lønn alt her i verden, men vi har alle våre lån å betale, svarer Ottestad.

Ifølge Thoresen og Ottestad er Kreftregisteret avhengige av dyktige IT-folk for å drifte den tekniske delen av registeret. Det ville dessuten vært en styrke å holde kompetansen internt, for at den tekniske delen av prosjektet skulle kunne arbeide tettere sammen med den medisinsk faglige, mener Thoresen.

Fordi Kreftregisteret ikke kan konkurrere på lønnsbetingelser, vurderer prosjektledelsen nå å sette ut de kritiske delene i prosjektet til eksterne leverandører, til tross for at dette totalt sett vil bli langt dyrere for registeret.

- Hva det koster med eksterne leverandører vet jeg på det nåværende tidspunkt ikke. Men det blir nok adskillig dyrere, antakelig tredobbelt så dyrt, sier Thoresen.

Han legger til at de samlede IT-utgiftene uansett ville vært små i et totalbudsjett på 28 millioner kroner. Dette totalbudsjettet vil også bli større når Kreftregisteret i tiden fremover utvider mammografiundersøkelsene.

- I forsøksperioden har vi hatt tre stillinger som har jobbet på grensen til det forsvarlige når det gjelder overtid. To av dem har sluttet. Med den utvidelsen prosjektet prosjektet står overfor fremover, kunne vi hatt behov for i alle fall en stilling til, sier han.

Til toppen