Innen forskning skjer dette:
- Bevilgningene til forskningsformål gjennom Norges forskningsråd øker med om lag 10 prosent, til nesten 606 millioner kroner. Dette er penger som først og fremst skal gå til frie prosjekter og til grunnforskning. Prioriterte områder her er medisin og helse, naturvitenskap og teknologi. Innen teknologi nevnes marin forskning spesielt, som ledd i et samarbeid med Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet. Samtidig får forskningsrådets administrasjon ansvar for sekretariatsfunksjonen til det nye Teknologirådet (se egen artikkel i digi.no.)
- Basisbevilgninger til frittstående forskningsinstitutter øker med 20,7 millioner kroner. Av disse går 15 millioner kroner til de regionale forskningsinstituttene. Poenget med dette er et ønske om å "videreutvikle gode forsknings- og kompetansemiljø i distriktene". En annen begrunnelse er et mål om "strategisk og langsiktig forskningsinnsats i instituttsektoren".
- Regjeringen vil følge oppfordringen fra Stortinget om å få Norge med i EUs femte rammeprogram for forskning. Her varsles en egen proposisjon om norsk deltakelse når EU har fattet sitt endelige vedtak om omfanget av og innholdet i dette rammeprogrammet.
Det er svært vanskelig å vurdere ut fra budsjettet hva Staten har å bidra med i forhold til forskning innen informasjonsteknologi. I kapitlet om internasjonalt samarbeid, konstaterer budsjettet at dette er et felt der norske søkere til EUs forskningsprogram særlig har utmerket seg. Det står fine ord om betydningen av forskning innen naturvitenskap og teknologi. Men i budsjettet, det vil si i bevilgningen til Norges forskningsråd, gjelder dette først og fremst grunnforskning innen romforskning, kjerne- og partikkelteknologi, materialforskning og marine ressurser. Bevilgningen til naturvitenskap og teknologi var 194,9 millioner kroner i 1996, 195,8 millioner kroner i 1997 og 194,1 millioner kroner i 1998. Da virker ikke målet om en økning til 206 millioner kroner i 1999 så veldig imponerende.
Mer fra KUFs 1999-budsjett følger senere.
