Både P4 og NRK har fått tildelt konsesjoner på digitale radioblokker før det digitale radionettet er skikkelig utbygd i Norge. Og før mottakere av DAB har havnet på et akseptabelt prisnivå for radiolytterne.
Radiodirektør Tor Fuglevik i NRK Radio er smertelig klar over at statskanalen er fullstendig avhengig av markedet for at han skal få gjennomslag for sin store drøm om digitale mottakere i hver eneste norske grend.
Ikke etterspørselen i det norske konsumentmarkedet, men på det europeiske kontinentet.
- Hva vi gjør her oppe under steinrøysa og Nordpolen betyr ingenting. Det er land som Tyskland og England med sitt volum som bestemmer apparatprisene. Stor etterspørsel gir lavere priser, sier han. Fuglevik mener at prisnivået foreløpig er ekskluderende
- 15.000 kroner for et apparat til bilen din er alt for høyt. Det er foreløpig et high-end produkt for en eksklusiv gruppe, sier han.
Lav pris er ikke minst et premiss for at norske lytterne i det hele tatt skal kunne vurdere om de har behov for et nytt radiotilbud med klar lyd og muligheter for ekstratjenester som tekst-meldinger.
Teknisk direktør Hans Petter Danielsen i P4 har tidligere uttalt i optimistiske vendinger om prisutviklingen på DAB-mottakere. Danielsen har overfor digi.no anslått prisnivået til rundt 9-10.000 kroner i dag og at apparatene i løpet av 1999 kanskje vil ende på halve prisen.
Tor Fuglevik har allerede i mange år vært en sterk pådriver i den digitale utviklingen i det hvite huset på Marienlyst. Han har mye å tape, ikke minst prestisjemessig, hvis ikke spådommene om den digitale revolusjonen, også på radiosiden, går i oppfyllelse.
I januar i år ble både P4 og NRK enige med Norkring om utbyggingen av et digitalt radionett i Norge. Hittil er en tredel av nettet utbygd, først og fremst i det sentrale østlandsområdet. Allerede til høsten skal nærmere 50 prosent av Norges befolkning ha mulighet til å ta inn de digitale signalene.
Men til tross for at nordmenn får muligheter for å ta inn DAB, ikke minst i de store byene, er det ikke sikkert at salget av mottakere vil gå like hurtig. Uansett får DAB-kanalene et dilemma når det gjelder å produsere programmer som ingen tar inn.
- Dette er en typisk høna-og-egget-problematikk, sier Fuglevik.
- Vi er nødt til å ha et programtilbud på forhånd for å få folk til å kjøpe apparatene, sier han og mener at NRK-konseptet med digital synergi radio - DSR - er essensielt i utviklingen. Det gjør at de to eksisterende digital-kanalene, Alltid Nyheter og Alltid Klassisk, kun koster rundt 11 millioner i driftskostnader årlig.
Den nye digitalkanalen, P5, som er tuftet på rikssendingene til P1 pluss en del egenproduksjon, kommer til å belaste driftsbudsjettet med ytterligere to millioner kroner. 800 millioner kroner bruker NRK på radio hvert år - dermed blir prosentandelen for digital radio (13 mill av 800 mill blir rundt 1,6 prosent) foreløpig liten.
Det er utnyttelse av allerede eksisterende innhold i ny innpakning, rettet mot mer målrettede grupper av befolkningen som ligger bak begrepet digital synergi radio. Synergieffekten skal gjøre det til en billig måte å produsere radio på.
Likevel slipper ikke NRK eller andre DAB-aktører unna dobbeltkjøring av analog og digital radio i mange år ennå. Det analoge trekanalsystemet skal bevares og fører til parallellsendinger langt inn i neste årtusen. Den analoge sendingene kan ikke skrus av før i prinsippet alle har DAB-mottakere.
Der ligger mye av ulempen ved å drive allmennkringkasting som både NRK og P4 har forpliktet seg til.
Fuglevik håper imidlertid at det i radiobransjen kan inngås et forlik og at aktørene blir enige om å skru av alle de analoge senderne på likt, for eksempel i år 2010.
