- Statsråden kaster stein i glasshus

Abelia mener fornyingsministeren selv har skyld i at så mange ikke bruker bredbånd.

Bransjeorganisasjonen Abelia er kritisk til fornyingsminister Heidi Grande Røys’ forklaring på hvorfor så mange husstander ikke har installert bredbånd.

Tall fra Post- og teletilsynet viser at det er et misforhold mellom den andelen som fysisk sett kan skaffe seg tilgang til bredbånd – 98,8 prosent – og den andelen som faktisk har gjort det – 62 prosent.

I en fersk rapport utarbeidet av Norsk Telekom på oppdrag fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Hvorfor kjøper ikke flere folk bredbånd (pdf), er forklaringen at IKT-bransjen vet for lite om ikke-brukerne og prioriterer produkter og tjenester rettet mot avanserte brukere. Bransjen kritiseres følgelig for angivelig å motarbeide Regjeringens mål om et inkluderende informasjonssamfunn.

I en uttalelse gitt i dag da rapporten ble offentliggjort, kom Røys med denne oppfordringen til bransjen:

– Bransjen bør tenke nytt. Ikke bare vil det være samfunnsmessig nyttig å få med større deler av befolkningen. Det vil også være i bransjens interesse å gjøre det. Ikke-brukerne utgjør et stort potensielt marked, og bransjen bør gripe det.

Rune Foshaug, fagansvarlig for IT- telekom og nye medier, sier i en e-post til digi.no at statsråden kaster stein i glasshus.

– Abelia har i lang tid kritisert regjeringen for å ha nedprioritert støtte til tiltak som driver etterspørselen etter bredbånd. Det er derfor å kaste stein i glasshus når statsråd Røys ber bransjen tenke nytt, sier Foshaug.

Foshaug peker på det paradoksale i at statsråden bevilget 100 millioner kroner over statsbudsjettet for 2007 til infrastrukturutbygging for 5 prosent av befolkningen, og kun 22 millioner kroner til å sørge for at de resterende 50 prosent av befolkningen faktisk tok i bruk bredbånd.

– I statsbudsjettet for 2008 kuttet hun bevilgningene til IKT med nesten 50 prosent og la samtidig ned Høykom, som faktisk jobbet for å øke bruken av bredbånd, sier Abelia-talspersonen.

– Det er derfor relativt drøyt av statsråden å be bransjen tenke nytt når en av de viktigste grunnene til manglende bruk av bredbånd er at statsråden ikke har gjort jobben sin med å fornye offentlig sektor.

Foshaug begrunner dette med manglende offentlige tjenester på nett, mangel på elektronisk ID og liten grad av elektroniske offentlige innkjøp.

– Rapporten fra Norsk Telekom er jo i stor grad en kritikk nettopp av denne politikken som Heidi Grande Røys har vært talsperson for, sier Foshaug.

Han viser til dette avsnittet i rapportens sammendrag:

Men er fortsatt fokus på bredbåndsutbygging fornuftig offentlig pengebruk? Kunne ressursbruken resultere i større samfunnsnytte hvis de ble brukt på en annen måte – f eks til kompetanseutvikling, tilgjengliggjøring av offentlig informasjon, effektivisering mm? Dette er spørsmål politikere bør stille seg, når det viser seg at 1/3 av norske husstander ennå ikke har knyttet seg til nettet gjennom egne bredbåndsforbindelser.

Rapporten fra Norsk Telekom inneholder en lang liste med mulige tiltak. Mange av disse betinger et samarbeid mellom IKT-næringen og det offentlige. Ingen av tiltakene er nevnt i statsrådens kommentarer i dag.

Et interessant forslag, er å utarbeide en «Norgespakke», beskrevet som en «standardisert minimumsløsning rettet mot nye brukere», med PC, programvare, installasjon, oppsett mot utvalgte tjenester og fjernsupport. Rapporten foreslår at bransjeaktører, brukergrupper som Seniornett, Senter for fri programvare og andre samarbeider om en slik pakke. Varianter av pakken kan testes og meldes om på et offentlig nettsted, etter modell av telepriser.no. Her må det bevilgninger til:

– Offentlig støtte til og utvikling av fri programvare bør intensiveres – slik at kostnadene for nybegynnerløsninger kan reduseres – «Norgespakken» bør i størst grad utnytte fri/gratis programvare, heter det i rapporten.

Et annet viktig tiltak, ifølge rapporten, er opplæring innrettet mot «eldresegmentet», altså både pensjonister og dem som snart skal trekke seg fra arbeidslivet. Det pekes på at IKT-kompetanse kan være et bidrag til å få folk til å stå i jobb utover AFP-alderen.

Et tredje tiltak er økt støtte til Seniornett og andre organisasjoner som kan nå eldre med IKT-opplæring, samt støtte til eldresentre og andre samlingspunkter slik at disse kan skaffe IKT-utstyr og gi eldre muligheter til å prøve ut nettbaserte tjenester.

Rapporten foreslår videre flere tiltak innen motivasjon og informasjon, blant annet en «informasjonsdugnad» der «aktører, myndigheter og for eksempel NRK» tar del. Man tenker seg videre «online stands» ved alle offentlige kontorer, der brukerne kan få assistanse i digital selvbetjening og på den måten få nok en innføring som kan oppmuntre til å ta i bruk nettjenester.

    Les også:

Til toppen