Sterilt toalettpapir og kjedelige aviser

Sterilt toalettpapir ser ut til å være den redaksjonelle modellen for mange aviser. Skal avisene lykkes på nettet, må de levere en ny type journalistikk som er mer fargerik, provoserende og relevant for leserne.

Dette var budskapet redaktør David Talbot fra nettmagasinet Salon og direktør Robert S. Cauthorn fra Arizona Daily Star kom med under Interactive Publishing-konferansen i Zürich.

Med bakgrunn som redaktør i den store amerikanske avisen San Francisco Examiner, var Talbot i ferd med å miste troen på journalistikken før han startet Salon.

- I Examiner hadde vi det morsomt. Men dessverre var det ikke mye av fargene fra nyhetsrommet som smittet over på papiret. Avisen var blitt for politisk korrekt og mistet mye av sin farge og vigør.

Talbot var overbevist om at nettbrukerne ønsket godt innhold og så derfor nettet som redningen for journalistikken. Mens andre nettsteder trodde Internett handlet om tekniske løsninger, konsentrerte Salon seg på språk, design og å integrere leserne i innholdet.

- Vi er ikke bare redaktører som kaster ut artikler til et passivt publikum, for leserne på Internett lar deg høre hva du gjør riktig og hva du gjør feil. Først og fremst hva du gjør feil. Du utvikler tykk hud som nettjournalist. Men høyden på dialogen er grunnen til at jeg tror nettet er fremtiden for journalistikken, fordi leserne er en del av innholdet som skapes.

Dette er også gode nyheter for aviser som ønsker å legge seg ut på Internett, for Salon har vist at nettbrukerne er sultne på gode artikler, mente Talbot. De dårlige nyhetene er at de ser etter original nettjournalistikk, ikke bare papirartikler som krysspubliseres på nettet. Om aviser og magasiner skal lykkes på Internett må de investere i nye talenter, noe de har glemt i en tid da kuttismen har herjet redaksjonene.

- Sterilisert toalettpapir av den typen du finner på moteller ser ut til å ha blitt den redaksjonelle modellen for mange aviser. Avisene har blitt for intetsigende og politisk korrekte i de siste årene.

Salons formel har hele tiden vært enkelt design og relevante artikler. Magasinet skal være politisk uten å være politisk korrekt og oppmuntre en journalistikk som tør å si usagte tanker.

- Når Moder Theresa døde, var alle avisene fulle av lovord om kvinnen. Vi hentet fram den andre siden av kvinnen, og viste hvordan hun hadde støttet flere diktatorer og omgått kriminelle miljøer.

Andre eksempler på hvordan Salon snur kameraene og går mot strømmen, er spørsmålet om kvotering av minoriteter. Dette spørsmålet har mange forkjempere i liberale redaksjonsmiljøer. Salon har her reist spørsmålet om ikke slik kvotering er omvendt diskriminering.

Ved siden av provoserende innhold, har relasjonsbygging med leserne vært en årsak til at den gjennomsnittlige leseren bruker nettstedet i 35 minutter annenhver dag.

- Slike relasjoner er ikke noe som kan gjøres ved å kaste penger på problemet, slik søkemotorer og andre nettsteder har forsøkt. Slike relasjoner kan bare bygges med en og en bruker ad gangen. Nettpublikasjoner må investere i talentfulle verter for sine leserforum og skreddersy sin journalistikk for å engasjere leserne. På nettet må journalistene se at leserne ikke lenger er et passivt publikum, men en viktig del av den redaksjonelle prosessen.

Robert Cauthorn, som er direktør for ny teknologi i regionsavisen Arizona Daily Star, sa seg enig med Talbot.

- Husk at folk stoler ikke på oss lenger. Det bør de heller ikke gjøre. Vi har blitt kjedelige, en del av maktstrukturen. Vi har mistet kontakten med leserne. Vi må bli en del av den lokale aktivismen igjen, sa han.

På StarNet, Arizona Daily Stars nettsatsing, føler folk at de tar del i nyhetene. Undersøkelser gjort blant brukerne viser at de oppfatter en artikkel som mer redelig på nett enn på papir, fordi nettet gir leserne en mulighet for å si sin mening om artikkelen.

- Satsingen på nettet har økt avisens troverdighet og gitt oss tilbake kontakten med leserne, sier Cauthorn.

Til toppen