Oslo (NTB-Peter Tálos og Jon Even Andersen): Norske korteiere ble svindlet for 188 millioner kroner i 2015, viser tall fra Finanstilsynet. Svindel ved netthandel er doblet siden 2013.
Angrepene mot betalingstjenester øker, men tapene er relativt små, viser Finanstilsynets risiko- og sårbarhetsanalyse for 2015, som ble presentert torsdag.
– Den digitale kriminaliteten øker og endrer trusselbildet for finansnæringen. Økt digitalisering gjør også forbrukerne mer sårbare for svikt i foretakenes elektroniske tjenester. Vi mener likevel at betalingsmetodene stort sett er solide og stabile, sier seksjonssjef Olav Johannessen.
Det er likevel rom for enkelte forbedringer, understreker han.
- Les også: Nå skal betaling på weben standardiseres
Netthandel
Særlig stjålne kortopplysninger og svindel ved internetthandel øker. Såkalt card not present-svindel – der kortet som blir misbrukt, ikke fysisk blir vist fram, som ved handel på internett – gjør et markant hopp oppover. I 2013 utgjorde slik svindel 51 millioner kroner, i 2014 72 millioner og i fjor hele 98 millioner kroner. I alt ble 44.900 kort registrert misbrukt, en dobling fra 2013.
Det er som oftest bankkundene selv som oppdager at de har vært utsatt for svindel. Johannessen sier bankene også har systemer for å overvåke transaksjoner, og at en del forsøk oppdages, men legger til at det er nesten umulig å gardere seg helt mot svindelforsøk.
– Det beste man kan gjøre, er nesten ikke å ha kort, men det er vel utopisk. Bankene oppdager en del av dette og gjør en bra jobb for å redusere omfanget, sier seksjonslederen.
_logo.svg.png){kind=logo}
Løsepenger
Analyser fra Finanstilsynet viser også omfanget av svindel og forsøk på svindel over nettbank. Tapene etter at svindlere har greid å plante ondsinnet programvare i kundens datamaskin, er seksdoblet på ett år til over 3 millioner kroner. Likeså er svindel ved såkalt phishing og falske BankID-steder økt fra 500.000 kroner i 2014 til nesten 6 millioner kroner i fjor.
Mange bedrifter og privatpersoner opplevde at krypteringsvirus stengte brukeren ute fra data eller maskiner, og at det ble rettet krav om løsepenger for å gjenopprette tilgangen.
– Men ingen skal ha betalt løsepenger, sier Johannessen. (©NTB)
